Hvorfor skapte ikke Gud oss rett inn i himmelen?
– Når vi blir født inn i en verden full av ondskap og lidelser, skjønner vi at dette ikke er noe vi vil leve i, tvert imot, skriver Eivind Røiseland Riddervold.
4. mars 2020
Hvis Gud er så god som Han sier at Han er (eks: Jer 29,11) kunne Han da ikke bare skapt et sted uten lidelse? Kunne han ikke bare skapt oss rett inn i himmelen?
«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31) en liten stund…
I følge kristen tro gjør mennesket opprør mot Gud, og ondskap kommer inn i verden. Mennesket begynner å «tilbe» ondskapen. Egoisme, grådighet, selvopptatthet, hor – alt som ikke er av Gud. Heldigvis finnes det noe mer i denne verden.
Den bortkomne sønn
Lignelsen om den bortkommende sønn i Lukas 15 forteller litt om hvordan vi mennesker kunne hatt det om vi ble skapt direkte inn i himmelen, og levde et liv uten ondskap og lidelser.
Vi møter nemlig broren til den bortkomne sønnen.
Idet sønnen kommer hjem hører vi en form for utakknemlighet over at faren ikke steller like godt med ham som med den andre broren.
Broren ser på seg selv som slave, selv om han har alt: Mat på bordet, en familie rundt seg, og gode venner.
I stedet for å være takknemlig for dette virker han misunnelig på broren som har vært på «eventyr», selv om vi vet at den bortkomne sønnen har hatt det fælt, og spist med grisene.
Vi ville også gjort opprør
Jeg tror at dette beskriver litt hvordan vi lever i dag også. Vi ønsker å se ting som er nytt, utforske litt, og gjerne gå litt over streken.
Vi lokkes frem og tilbake, og det ukjente, det trigger oss. Det er spennende.
Derfor er det kanskje ikke så rart at folk begynner med rusmidler, bryter loven, og ting som gir adrenalin. Det ukjente er spennende.
Om vi hadde blitt født inn i himmelen som mennesker hadde vi sannsynligvis ønsket å gjøre noe der også – spennende slik som Adam og Eva.
Håpet
Som broren i lignelsen om den bortkomne sønnen, så hadde ikke vi mennesker visst hva vi lengtet etter hvis alt var godt.
Når vi mennesker blir født inn i en verden full av ondskap og lidelser, skjønner vi at dette ikke er noe vi vil leve i, tvert imot.
Og den dagen vi dør så kommer vi til det evige og gode livet. Det vi var skapt for å leve. Først da kommer vi til å skjønne hvor god Gud er og aldri tenke tanken om å forlate hans nærvær.
