Utgangspunktet for en luthersk forståelse av dåpen er at alle mennesker – uansett alder – er under syndens og dødens makt siden Adam og Eva (Ef 2,1-3; Rom 5,18). Derfor trenger også små barn frelse.

Mange bibeltekster viser at Gud handler i dåpen og gir oss sin nåde.

• Dåpen «forener oss med Kristus» (Rom 6,1-11)
• Dåpen er et «gjenfødelsesbad» (Tit 3,5; Joh 3,5)
• Dåpen vasker bort synd (Apg 2,38; Ef 5,26)
• Dåpen gir del i Den Hellige Ånd (Apg 2,38; 1 Kor 12,13)

Ja, det er «frelse i vannet» (1 Pet 3,20-21).

At små barn ble døpt på Det nye testamentets tid, underbygges av noen viktige bibeltekster.

Dåpen sammenlignes med «omskjærelse» (Kol 2,11). Jødisk omskjærelse innlemmer 8 dager gamle guttebarn i Gudsfolket. Hele «familier» ble døpt (Apg 16,15; 1 Kor 1,16).

Innvending: Kan ikke dåpen bli en «sovepute» for synd?

Noen lutheranere i Den norske kirke vil nærmest kunne si: Enhver som er døpt, er frelst. Dåpen kan da bli misforstått som en garanti for frelse, og som en «sovepute» for synd.

Her er det viktig å merke seg at Paulus introduserer dåpen nettopp til mennesker som spør: «Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?» (Rom 6,1).

Istedenfor å være en «sovepute» for synd, skal vi nå se på hvordan dåpen hjelper oss i kampen mot synden og på veien mot et nytt liv som Jesu disipler.

«Vokst sammen med Kristus» i dåpen

I Romerbrevet understreker Paulus at Guds kjærlighet er så stor at «Kristus døde for oss mens vi enda var syndere» (Rom 5,8). Vi får Guds frelsesgave bare «ved troen på Jesus Kristus» (Rom 3,22).

Wow, for en nåde!

Men Paulus vet at slik nåde kan misbrukes: «Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?» (Rom 6,1).

Paulus går da ikke tilbake på at vi blir frelst ved troen på Jesus, men insisterer på at kristne er «vokst sammen med Kristus» i dåpen (Rom 6,5).

Den som ble «døpt til Kristus» (v. 3), ble «begravet med ham» (v. 4) og «korsfestet med ham» (v. 6). Derfor skal den døpte «regne [seg] som død for synden … i Kristus Jesus» (v. 11).

Men ikke bare «vokser vi sammen med Kristus i en død som er lik hans», men også i «en oppstandelse som er lik hans» (v. 5). Den døpte kan derfor «vandre i et nytt liv» (v. 4), og skal «regne [seg] (…) som levende for Gud i Kristus Jesus» (v. 11).

Nettopp fordi vi er «vokst sammen med Kristus» i dåpen, skal vi hele tiden kjempe mot synd og heller «stille [oss] selv … til tjeneste for Gud» (v. 12-13).

Dåpen som daglig «av- og påkledning»

Har du lagt merke til hvor lang en dåpskjole er? Den symboliserer at et barn skal leve i dåpspakten – i Jesu rettferdighets drakt – livet ut. Slik mener vi lutheranere at dåp og tro hører nøye sammen.

Det samme gjør Paulus. Å være «i Kristus» forbindes både med troen og dåpen: «For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus» (Gal 3,26-27).

Forhåpentligvis la du merke til at den som er «døpt til Kristus, har kledd [seg] i Kristus» (slik også i Kol 2,11).

Dåp og tro henger nøye sammen.

Hvor ofte kler du av og på deg? Minst én gang til dagen!

Akkurat dette poenget kommer frem i Kolosserne 3, der Paulus sier at de døpte «har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye» (3,9-10), og deretter formaner: «Kle dere inderlig i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, … Kle dere i kjærlighet» (3,12-14).

Dåpspakten med Jesus leves ut som daglig «avkledning» av synden og «påkledning» av godhet og kjærlighet.

Sammenfatning

Dåpen er ikke bare noe stort som en gang hendte med oss. I dåpen «vokser vi sammen med Kristus» (Rom 6,5), hvor vi skal «regne [oss] som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus» (Rom 6,11).

Hver dag lever vi i dåpspakten – Jesus rettferdighets drakt – ved å «kle av» oss synden og «kle på» oss det nye livet (Gal 3,26-27; Kol 3).

Dåp og tro henger nøye sammen.