Hvordan Jesus setter oss fri fra å leve i skam

Skam er en stygg tilstand av vanære og nedverdigelse, som får oss til å leve uten å kjenne til verdien vi har.

Den kommer i ulike former. Skammen som henger over fortiden din, er som de råtnende restene av død, som har fått selskap av en stank av frykt. Den minner deg om den du var før, og den tar bort ethvert håp du hadde om at du en gang kan komme til å leve fullt ut igjen.

En kjærlighet som vil omfavne deg

Kanskje kommer skammen fra løgnene og ryktene som har blitt fortalt om deg og som har blitt trodd av de som hørte det. Måten andre ser på deg når du kommer inn i et rom, kan få deg til å mistenke at ”alle vet» og at de snakker om deg, selv når de ikke gjør det.

Sånn er skam. Det kan være seksuell skam, idet du enda en gang ser på porno «bare én siste gang» mens skammens teppe legger seg over deg igjen.

Det kan være skammen over den aborten du en gang tok, og du spises opp av frykten for å fortelle det til noen, fordi du tenker at du fortjener helvete for det du har gjort. Det gjør du ikke.

Det finnes en kjærlighet som ønsker å omfavne deg i de mørkeste avkrokene i livet ditt, og som kan gjøre deg hel og sette deg fri.

Redd folk ikke vil like det de ser

Skam ødelegger litt etter litt forholdet ditt til Gud, og etter hvert også til andre mennesker.

Skam er en av de største hindringene for ekte og varig nærhet – nærhet mellom deg og Gud og nærhet med andre. Vi ble skapt for å leve sammen med andre i et kjærlig fellesskap. Det har aldri vært godt for oss å være alene.

Noen av dere tenker kanskje: ”Vel, det går greit, for jeg vil ikke leve nært med noen uansett. Jeg trenger egentlig ikke andre, for de har alltid bare skuffet meg, og jeg har klart meg fint selv.” Du føler kanskje at hvis du slipper folk innpå deg, så kan de se den virkelige deg og ikke like det de ser – fordi du selv ikke liker det du ser.

Skammen snek seg inn

Jeg opplevde at skam kom inn i livet mitt samtidig som sinne og frykt gjorde det. Skaden dette skapte – og som fikk lov til å slå rot – etterlot en dør som stod på gløtt i livet mitt, der skammen kunne snike seg inn.

Mens jeg lengtet etter kjærlighet og bekreftelse, eksperimenterte jeg seksuelt fordi det ga meg en opplevelse av kjærlighet og nærhet, selv om denne var falsk. Likevel følte jeg hver gang en total skam for det jeg hadde gjort, og holdt det skjult. Av en eller annen grunn visste jeg at det var galt.

Da jeg var 15, debuterte jeg seksuelt og jeg hadde mye sex frem til jeg ga livet mitt til Jesus da jeg var 19. Sexen fikk meg til å føle meg elsket, men jeg satt også igjen med en svart hull som sugde til seg ethvert håp jeg hadde om livslang forpliktelse eller løfte om evigvarende kjærlighet. Sex hadde blitt noe falskt, tømt for intimitet og forpliktelse, og som skapte en dyp frykt for å bli forlatt og en tung skam.

Mens sladder spredde seg

Akkurat som den seksuelle eksperimenteringen ledet veien videre til sex, ledet sex veien videre til porno, og porno åpnet en ny dør der enda mer skam kunne pakke seg rundt meg.

Jeg begynte å teste ut narkotika –ingen tunge stoffer, riktignok – noe som ga en ny dose med falsk glede. Men, du gjettet det kanskje, det samlet enda mer skam på toppen av den som allerede fantes.

For å gjøre situasjonen enda verre, måtte jeg tåle det traumet det var å gjennomgå alt dette offentlig, mens folks kommentarer og sladder spredte seg.

Sånt snakk, er den gjørma djevelen bruker til å vaske hendene sine i, før han smører det ut over oss, og minner oss med en hevnfull, repeterende hvisking, om at vi er ødelagte, avviste og uverdige – akkurat som alle sier.

Trodde på alle løgnene

Skam lærte meg å isolere meg fra andre, til og med fra mannen min. Det var ikke bevisst til å begynne med, men fordi jeg trodde på så mange løgner, tenkte jeg at jeg aldri ville få oppleve frihet i livet mitt.

Jeg begynte å tro at jeg var en reject som verden trengte å spares for. Ettersom dagene, ukene, månedene og årene gikk uten at jeg klarte å ta et oppgjør med årsakene til skammen min, fortsatte fienden å anklage meg og  – så lenge jeg lot ham holde på – få avlede meg fra å se verdien min.

På et tidspunkt følte jeg en lyst til å stikke av fra alt i byen der jeg bodde, noe jeg i ettertid har skjønt hang sammen med all skammen som var knyttet rundt skuldrene mine. Jeg hadde latt det bli værende, ved at tro på alle løgnene som ble hvisket inn i øret mitt, og tok imot det som en slags straff jeg følte jeg fortjente.

Skammen er det ikke du som skal bære

Den gode nyheten er at Jesus kom for å gjenopprette Guds bilde for menneskeheten, og gi oss tilbake den verdien vi har blitt gitt fra skapelsen av! Med utgangspunkt i relasjonen til Jesus, vet vi hvem vi er og vi går i tillit – nakne og uten å skamme oss over hvem vi er.

Guds ønske har alltid vært at vi skal velge livet i Ham, og å gjenskape hans bilde, å spre videre hans kjærlighet på jorden. Jesus gjorde det mulig for oss å alltid ha liv, nærhet og et forhold til vår Far, som har skapt vår identitet i Ham.

Det finnes helbredelse og frihet for deg. Skammen er det ikke du som skal bære eller gå rundt i, for den ble fjernet da du ble forsonet med Gud gjennom Jesus Kristus:

«Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, kjenner vi ham ikke lenger slik. Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!” (2 Kor 5,16-17)

Selv om det føles som om reisen har vært lang – bare fortsett å gå.