Når jeg ber til Gud om at noen må bli helbredet, ønsker jeg å være frimodig og tydelig. Jeg tror at Gud er allmektig, og at hans vilje er god. I Bibelen viser han seg som miraklenes Gud, og ingenting er umulig for ham.

Leser vi for eksempel gjennom Markus-evangeliet, ser vi at det stort sett er mirakler det går i for Jesus.

Jeg tror historiene om helbredelser i Bibelen er sanne. Likevel må jeg nok innse at min forventning om at Gud skal gripe inn i dag, ikke alltid er så stor. Erfaringsmessig skjer det (tilsynelatende) lite etter at jeg har bedt.

Når vi ber i fellesskap med andre, innebærer det også at bønnen har to adresser

Håp til Herren

Det betyr ikke at jeg dermed slutter å be for folk med sykdommer, skader og smerter – uansett hvor usannsynlig det er at personen blir frisk. Det er jo nettopp i slike tilfeller, hvor alt håp er ute, at alt vårt håp kan være til Herren.

Som forbeder erfarer jeg at mange kommer og ønsker forbønn for sykdom – enten det gjelder seg selv, en venn eller et familiemedlem. Folk er i en sårbar situasjon, og viser meg stor tillit.

Når jeg ber, ønsker jeg å be klart og tydelig for det vedkommende la fram. Jeg tror ikke det finnes noen magisk formel, og om man ber på akkurat denne måten, vil Gud svare.

Det viktigste er å be i Jesu navn, for i Ole Johans navn vil det ikke hjelpe noe. Og om bønnen kanskje ikke blir den mest velformulerte, tror jeg Gud hører den likevel.

Bønnens dobbelte addresse

Når vi ber i fellesskap med andre, innebærer det også at bønnen har to adresser: Gud og andre du ber sammen med.

Om man for eksempel ber rundt middagsbordet med familien: «Kjære Gud, jeg ber om at lillebror må gi tilbake godteriet han tok fra kjøkkenskapet i går», forstår vi at foreldrene også fikk en beskjed.

Når det er snakk om helbredelse, følger det med et sterkt sjelesørgerisk perspektiv. Bønnen er så klart til Gud – men personen ved min side er også en mottaker. Jeg vil ikke si noe feil og såre den andre. Det innebærer å være forsiktig i ordvalg, være sensitiv og vise medfølelse. Jeg har et ansvar for å gjøre dette til ålreit opplevelse for vedkommende.

Troen på Gud kan ikke baseres på det nyeste bønnesvaret

En forbønnssetting er ikke lagt opp for noen lang samtale, men om det er naturlig, vil jeg gjerne dele noen ord fram og tilbake. Dette må imidlertid skje på den andre personens premisser, for jeg skal ikke grave i andres saker.

Jeg synes det er viktig å trekke fram Guds omsorg for sine barn, og at han er like nær i dødsskyggens dal som på toppen av livet.

For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Hebreerne 13,5)

Ydmyk og tålmodig tilnærming til Guds respons

Selv om bønnen ikke får noen umiddelbar respons, betyr ikke det at Gud ikke hørte den. Vi kan aldri kreve at Gud skal gjøre ting på vår måte. I historien om Daniels venner som blir kastet i ildovnen, finner vi en god tilnærming.

Kong Nebukadnesar er rasende for at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ikke ville tilbe gullstatuen han hadde reist, slik hele folket skulle. I møte med den flammende ilden, sier de:

Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist. (Daniel 3,17-18)

På samme måte bør vi være ydmyke og tålmodige, uansett hva som skjer.

Troen på Gud kan ikke baseres på det nyeste bønnesvaret, men på evangeliet om Jesus Kristus. En dag skal han gjenopprette skaperverket, og alt ondt vil være borte.

 

---

Bønn: Gud, hjelp oss å stole på deg, selv når vi ikke forstår deg. Gi oss tillit til at du har kontroll, og at din vilje er god.