De aller fleste mennesker er enige om at menneskerettighetene er gode, allmenngyldige regler. Menneskerettighetene resonnerer med vår oppfattelse og erfaring av hva som er riktig og rett. Men hvilket logisk grunnlag finnes for å tenke at mennesker er født med samme menneskeverd hvis ikke Gud eksisterer? Artikkel 1 i menneskerettighetene[1] sier at

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Menneskeverdet står sentralt hos veldig mange. Å si at «vi er alle like mye verdt» er en selvfølgelighet. «Så klart er det slik.» Generelt tror jeg det er sunt å utfordre selvfølgeligheter. Hva skjer hvis vi prøver å utfordre denne selvfølgeligheten?

Hvordan begrunne menneskeverd dersom Gud ikke finnes?

La oss anta at Gud ikke finnes. «Universet trenger ingen forklaring. Det bare er,» slik filosofen Bertrand Russell sa. Big Bang og evolusjonsprosessen sier noe om universets opphav og menneskets tilblivelse. Vi har mange svar på hvordan mennesker fungerer, men naturvitenskapen sier ingenting om hvorfor mennesker er til, hva som er meningen med menneskers liv eller hva som skjer etter døden.

Hvordan begrunner man menneskeverd i et slikt perspektiv? Hvorfor har mennesket høy verdi? Er det på grunn av intelligensen vår, som beviselig er høyere enn noen annen skapning? Er professoren på universitetet dermed mer verdt enn personen som ikke har en like anerkjent jobb?

I et ateistisk perspektiv er alt – inklusiv mennesket – ikke noe mer enn kjemiske reaksjoner. Kjente ateistiske filosofer som Albert Camus, Friedrich Nietzsche og Jean-Paul Sartre anerkjente dette. Hvis universet er det eneste som eksisterer er du og jeg kun «tilfeldige bi-produkter.» Det finnes ikke noen mening, ei heller noe menneskeverd. Alt er, dypest sett, meningsløst. Vi kan kanskje forsøke å skape en subjektiv mening i våre liv, men det kan alltid reduseres til tilfeldige, kjemiske reaksjoner i hjernen vår. Den kjente ateisten og biologen Richard Dawkins sa det på denne måten: «I et materialistisk univers finnes det ikke noe design, ingen hensikt, ikke godt eller ondt – ingenting annet enn meningsløs likegyldighet.»

Menneskerettighetene kan begrunnes ut ifra kristent tankegods, men ikke gjennom en ateistisk verdensanskuelse

Hvis kristen tro er sann, er det sant at du og jeg er her for en grunn. Da er det også sant at verden – og livet – har mening. Det vil også være sant at mennesker har uvurderlig høy verdi fordi de er skapt, ønsket og elsket av Gud. Mennesket er skapt i Guds bilde, som kronen på skaperverket. I et kristent perspektiv er alle menneskeliv dermed uvurderlig verdifulle.

Menneskerettighetene kan begrunnes ut ifra kristent tankegods. De kan ikke begrunnes ut ifra en ateistisk verdensanskuelse. Professor i etikk og teologi ved Princeton University, Max Stackhouse, sa:

«Intellektuell ærlighet krever anerkjennelse av det vi i dag kaller ‘sekulære, vestlige prinsipper for grunnleggende menneskerettigheter, ble utviklet fra den jødisk-kristne arven.» (Min oversettelse.)

[1] https://www.fn.no/om-fn/avtaler/Menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter