Helt Frisk!

Sommeren etter ungdomsskolen begynte Lisa å jogge. Så begynte hun å spise mindre godteri. Det funka. Hun gikk ned i vekt. Det ble mer og mer jogging og mindre og mindre mat. Dette var noe hun fikk til! Sammen med oppmerksomhet fra folk rundt kom mestringsfølselsen.

Lisa ble tynnere og tynnere. Etter en stund begynte hun å gå til helsesøster. Moren og broren hennes bekymret seg. Etterhvert la hun seg frivillig inn på sykehus.

– Det verste var da jeg merka at jeg ikke hadde kontrollen selv. Jeg ville spise, men fikk meg ikke til å gjøre det.

En dag kunne jeg trene sykkel i to timer, spise et par nektariner for så å jogge to timer til

Nå virker alt litt fjernt, men en av de tinga hun husker var en gang hun hadde kjempelyst på moreller, men hun greide bare ikke spise de. Da var hun så tynn at alle vekter i huset var kasta, og hos legen fikk hun heller ikke vite hvor mye hun veide. Selv mente hun at hun ikke varsåtynn.

– På dette tidspunktet jogga jeg sinnsykt masse. En dag kunne jeg trene sykkel to timer, spise et par nektariner for så å jogge to timer til. En annen dag kunne jeg leve på litt vannmelon.

Vennene trakk seg unna og Lisa slutta å være sosial. I ettertid forstår hun godt at vennene forsvant, for det eneste hun var opptatt av var mat og kropp.
Hun forteller videre at det var helt forferdelig å skulle begynne å spise igjen. Det at folka rundt henne skulle se at hun la på seg gjorde at hun følte seg mislykket.

Noe som var spesielt vanskelig var at folk gikk ut ifra at hun var frisk bare fordi hun hadde lagt på seg. Da hun var så tynn kunne jo folk se at hun ikke hadde det bra. Hele tiden er det glidende overganger. Både det å bli syk og det å bli frisk er noe som går gradvis. Da Lisa begynte å studere hadde hun lagt på seg og var frisk ytre sett, men hadde fremdeles en vei å gå når det gjaldt å bli helt komfortabel med sin egen kropp.

Det er viktig å vite at det går an å bli helt frisk

Motivasjonen til å bli frisk var familien som støttet henne. Og veldig viktig var det å ha venner som hadde et avslappa forhold til kroppen sin. De fungerte som rollemodeller.

– Det er altfor mange som ikke tror at man kan bli helt frisk av en spiseforstyrrelse. Dette er feil. Selvfølgelig er det noen år av livet mitt som var veldig tøffe. Mat og vekt tok mye tid. Men det er viktig å vite at det går an å bli helt frisk. Så får man heller tenke seg om en ekstra gang om man tenker på å begynne å slanke seg igjen.

– I dag har det blitt sånn at det å være tynn likestilles med å være lykkelig, og dermed likestilles det å være overvektig med det motsatte, avslutter Lisa.
Lisa og jeg er enig i at kroppsidealet vårt heller burde være å være komfortabel og fornøyd med oss selv. Vi må bare godta at vi kommer i forskjellige størrelser og former.

Foto: Privat