Gutter må ikke bare gjøre typiske gutteting
Vi har ikke alle de samme interessene, og behøver heller ikke å ha det.
Omgivelsene har mange forventninger til hva man skal holde på med. Det forventes at man stort sett driver med det samme som andre som ligner deg. Gutter skal liksom være litt brå og brutale, lage lyd og ta plass, og for all del ikke være glad i håndarbeid eller baking, som (man i hvert fall tenker) er typiske ting som jenter har som interesser.
Dette presset blir ikke nødvendigvis uttalt høyt, men det ligger ofte i lufta når gutter gjør noe som blir sett på som unormalt.
Vi har ulike gaver og interesser
Gutteting og jenteting
At noen ting har blitt «gutteting» og andre «jenteting», er ikke bare på grunn av kulturen. Av genetiske årsaker liker flere gutter for eksempel fysisk arbeid, og er bedre egnet til det. Mitt budskap er derfor ikke at alle gutter skal slutte å gjøre gutteting, og finne fram strikkepinnene umiddelbart – men noen liker dette bedre, og det er greit. Gutter er ulike.
Jesus var ikke som alle andre gutter. Han var tømmermann (Markus 6,3), og holdt trolig på med fysisk krevende arbeid i mange år før han begynte å forkynne og samle gruppa med disipler. Han utfordret disiplene på flere vis.
Blant apostlene fant vi fiskere, som var vant til hardt arbeid, men kanskje ikke like kjent med å følge den teoretiske undervisningen til Jesus. Tolleren Matteus i disippelgruppa var nok mer kjent med det, men kanskje ikke like god til å løse praktiske utfordringer de møtte på reisene. Men alle som en ble utfordret på hvordan de levde livene sine.
Du kan jo ikke fiske, Matteus, fikk han kanskje høre av de andre.
Det er fort gjort å la seg begrense av forventningene andre har til deg, spesielt hvis man ikke er bevisst på det. I stedet for å gi opp, fordi man ikke er like flink som andre, eller at ingen andre driver med det samme, må man heller løfte blikket og innse: Du er ikke den eneste som har det sånn.
Hva kan gjøres?
Hvordan kan vi gjøre det lettere for folk å gjøre det de liker? En begynnelse er å ikke gjøre narr av venner som har begynt med noe nytt, om det så er vennskapelig tull. Selv om det bare er tull, og alle vet det, kan det likevel være med på å gjøre det vanskeligere for andre å begynne med en ny hobby.
Forventning om latterliggjørende reaksjoner fra gjengen er med på å skape lav takhøyde. Støtt hverandre, i stedet for å drive gjøn.
Vi må være rause med hverandre. Vi har ulike gaver og interesser, og det bør absolutt ikke være noe mål om å gjøre alle gutter eller alle jenter mest mulig like. Hvor kjedelig hadde ikke det blitt, om alle i vennegjengen så helt like ut og drev med akkurat det samme.
Jeg synes det er forfriskende å treffe mennesker som ikke er som alle andre, og som tilsynelatende ikke lar seg påvirke særlig av andres forventninger.