Grønn gave
En grønn gave som kan bli enda grønnere enn den er.
Tema
Tema på iTro i mai er «Grønn».
Når jeg får en gave av noen, regner jeg vanligvis med at den er til meg. Til bare meg. At jeg kan gjøre som jeg vil med den.
At jeg kan bruke den. Kanskje til og med bruke den opp, hvis det er mulig. Om det ikke blir igjen rester til andre etterpå er ikke det så farlig. Men med denne gaven er det jo litt annerledes.
For kan vi ikke snakke om jorda som en gave? Gud har skapt den. Vi har fått den i gave. Ikke bare vi som lever nå. Men alle. De som kommer etter oss også.
Vi må likevel leve som om morgendagen vil dukke opp
Den er til for å brukes. Men også til å forvaltes. Det gjør oss til forvaltere. Noen vil si at de fleste av oss er dårlige forvaltere av den. Vi forurenser den. Vi tar ikke vare på den slik som vi burde.
Selv om vi ikke veit noe om i morgen, så må vi likevel leve som om morgendagen vil dukke opp. Det var en som sa til meg at vi måtte leve som om Jesus kommer igjen i morgen, og samtidig som om han kommer tilbake om 200 år.Jeg tror jeg er enig.
Det gjør at vi må forvalte denne gaven godt. Det er lettere sagt enn gjort, når regnet plasker og bil frister mer enn sykkel. Eller når flybillettene er billigere enn togbillettene.
Jorda er ikke nødvendigvis vår eiendom selv om den er vår gave. Den er på et vis til for oss. For meg. Og for deg. Men det betyr ikke at vi kan gjøre akkurat hva vi føler for. Vi har fått et ansvar for å bevare den.
Havet består av dråper
Ikke alt er svart/hvitt. Det er ikke alt vi finner direkte svar på i Bibelen. Jeg har ikke lest noe om el-biler og CO2-utslipp i min bibel iallfall. Men dette betyr ikke at vi er fritatt å bry oss.
Vi skal ikke være på denne jorda for alltid heller. Som regel er det noe vi tenker altfor lite på, men når det gjelder miljøspørsmål preger muligens den holdningen oss. Slik at den nesten blir en unnskyldning. Og vi glemmer de som skal leve her etter oss. Og ikke bare etter oss, men hva med de som lever samtidig med oss? Hva med vår neste, som Bibelen snakker om?
Så lenge vi ikke er Al Gore kan det vi gjør for miljøet føles som en dråpe i havet. Men som Mor Teresa skal ha sagt: «Havet består av dråper».
Ill.foto: FlyingSinger på Flickr