Jeg lurer på en ting, som jeg aldri helt forstår… I Bibelen står det at Jesus døde for syndene våre, for at vi skal få evig liv ved å tro på Ham.

Men så står det også at Gud skal komme tilbake og dømme levende og døde for det de har gjort. Er ikke dette motstridende?

Guds store regnskapsdag

Hei!

Jeg forstår godt spørsmålet ditt – flott at du spør!

Gud ser alt vi gjør. Bibelen forteller oss om en omfattende registrering. På Guds store regnskapsdag («Dommedag») skal Gud åpne bøkene der han har skrevet ned alt vi har gjort, sagt, tenkt, og alt vi forsømte (Åp 20,12).

Gud er rettferdig, så den som på dommens dag skal måtte svare Gud regnskap for sitt liv kan regne med en omfattende og nøyaktig bevisførsel fra Guds side.

Livets bok

Hvis Bibelen ikke kunne fortalt oss om andre bøker enn disse, ville det ikke vært noe håp for noen av oss. Men heldigvis står det også om en annen bok! Den heter Livets bok, og omtales flere steder i Bibelen, både i Det gamle og Det nye testamente.

Hos Daniel kan vi lese hvordan den siste dommen skal skje på grunnlag av Guds bokføring: ”Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken” (Dan 12,1). Paulus omtalte en gang sine medarbeidere som ”de som har sine navn skrevet i livets bok” (Fil 4,3).

Jesus er stedfortreder

For å få navnet sitt i Livets bok spør Gud oss om tro. Vi får tro på at Jesus er vikaren vår, «stedfortrederen». Han klarte det jeg skulle klart selv. Og så klarte han det for meg! Og straffen jeg skulle hatt, den tok han.

Vi kan altså få tenke oss dommen slik: Når den enkelte av oss kalles frem for Guds trone skal han først søke i Livets bok. Den som har sitt navn skrevet der er for evig frelst, og skal få tre inn til selve himmelen gjennom perleporten.

De frelste blir altså frikjent i dommen på grunnlag av at de har sine navn skrevet i Livets bok.

Men om noen ikke har sitt navn skrevet i denne Livets bok, da vil alle hans eller hennes tanker, ord, gjerning og forsømmelser leses opp fra de andre bøkene. Og siden Gud krever fullkommenhet vil det ende med evig dom (Åp 20,11-15).

De frelste blir altså frikjent i dommen på grunnlag av at de har sine navn skrevet i Livets bok. De fortapte blir dømt etter sine egne gjerninger. De står igjen uten noen stedfortreder; ingen Jesus fikk bære deres synder bort. Så står de selv ansvarlige.

(Jeg har forsøkt å skrive mer om dette i boken En blodrød tråd gjennom Johannes’ Åpenbaring, på side 154-58. Les gjerne mer om dette der.)