– Gjennom hvordan vi lever kan folk oppleve hvordan et liv i etterfølgelse av Jesus ser ut, og se at det forandrer til noe godt

– Jeg husker at jeg på ei fotballtrening hadde gjort en feilvurdering og ikke sentret til en fyr. Hele resten av treningen gikk han rundt og bablet om at jeg var svak, udugelig og at Gud ikke var der for meg. I tillegg taklet han og skulderpressa meg, det var skikkelig uthenging.

– Det var nok ikke ment ondskapsfullt, og etterpå var det en tullete tone med «jeg bare kødda», men jeg satt der på busstoppet og hulkegrein mens jeg venta på å bli henta av mamma. Jeg satt der med følelsen og spørsmålet; «Hvorfor gidder jeg å følge Jesus når jeg bare får dritt?»

Lys i verden

Anders kommer fra et sted der det er flere kristne, men da han startet på ungdomsskolen var han en av veldig få på kullet sitt og kjente veldig på at det å være kristen ikke var normalen, ikke var så kult.

– Jeg ble erta ganske mye. Når jeg ser tilbake på det var det kanskje en form for mobbing, men jeg så ikke på det som det da. Ofte hørte jeg frasen; «Hvor er guden din nå?» Det såret meg veldig. Følelsen av å ikke bli akseptert på grunn av det jeg trodde på, ikke være en del av gjengen, gjorde veldig inntrykk og var veldig kjip.

Det var hardt, og han slet psykisk i perioder. I situasjonene var det vanskelig å se at det skulle lede til noe godt. Han fikk være et lys; oppmuntret ungdomsledere i menigheten. Det hjalp ham til å holde fast i troen; hvem skulle ellers være det lyset. For hvis bare én person fikk livet sitt litt forandret, eller fikk se en godhet de ikke var vant til, så var det verdt det. Selv om han ikke kjente på det da, ser han nå at det var det han fikk være – et lys for klassekameratene.

– Jeg vet ikke hvordan Gud brukte meg, og jeg har ikke så mye kontakt med disse personene i dag. Men jeg har tro på at gjennom det vi gjør kan vi gjøre en forskjell og være en person som andre ser på som trygg og god. Folk kan oppleve hvordan et liv i etterfølgelse av Jesus ser ut – og se at det forandrer til noe godt.

Oppmuntrende fellesskap

Utenom skoletid hadde Anders et godt kristent fellesskap, det betydde mye.

– Gode, trygge, ledere som oppmuntret, hadde troa på meg og gav meg oppgaver, var viktig for at jeg ville fortsette å være en del av det kristne fellesskapet. Jeg opplevde at det var godt for meg å være kristen. Jeg har aldri opplevd å få bilder eller beskjeder direkte fra Gud, men jeg har opplevd Guds kjærlighet gjennom folk.

– Det at folk møter deg og er glad i deg, gir deg tjeneste og viser med livet sitt at dette er noe det er verdt å leve for – det er et sterkt vitnesbyrd.

På kullet til Anders var det et par andre kristne, og han angrer på at han ikke aktivt oppsøkte dem.

– Det er veldig godt for oss å ha kontakt med og prate med andre kristne rundt deg. Så hvis du har noen du kan oppsøke – så gjør det! Det er lettere å gå sammen. Man har noen å snakke med, hvis noen har slengt dritt er det lettere å komme til noen som kanskje har kjent på den samme og som ikke minst har Bibelen som autoritet når de skal svare og støtte deg.

Gud er med

På busstoppet etter fotballtrening googlet Anders etter bibelvers. Det poppet opp et som traff litt ekstra, og som i dag er hans favorittbibelvers:

Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. JESAJA 41,10

Det var akkurat det han trengte.

– Noe skjer med alder og når man lærer mer og bruker mer tid med Gud. Man oppdager litt mer at Gud var med i de kjipe situasjonene, med gjennom alt.

– Selv om det virkelig kan føles kjipt, og være lite populært å tro på Jesus i 2021 – så har vi Gud på vår side. Han er med.