Fordi Gud vil

Mirjam (27) og Anders (29) Artmark Aanensen sitter rundt kjøkkenbordet sitt i Oslo, byen de har bodd i lenge nå. Byen hvor de kan gå på fotballpub for å se engelsk fotball, eller på treningsstudio. Byen, i landet som er kåret til verdens beste å bo i. Neste sommer flytter ekteparet til Frankrike for å lære språk, og året etter til Vest-Afrika for å være misjonærer. Dét må bli en kontrast fra kalde Norge, og jeg lurer på hva som får dem til å gjøre det.
– Hverdagslykken kan sikkert være like god der som her, men det blir mange vaner vi må legge av oss, sier Mirjam.
– Det er ikke alt jeg gleder meg til, men jeg tror vi kan få like mye som vi mister på det, sier Anders.

Men dette med å sammenligne et land i Vest-Afrika med Norge er ikke det viktige for disse to. Mirjam og Anders skal være misjonærer, fortelle andre om Jesus, og det opplever de at Gud har kalt dem til. Derfor skal de flytte – fra venner, familie, og Oslo. Og hvordan det ble sånn er to forskjellige historier.

Jeg prøvde å overbevise Gud om at jeg ikke skulle bli misjonær

Anders tenkte at misjon var en bra ting, men ikke på at akkurat han kunne bli misjonær, før en spesiell dag i 2002.
– På Bibelskolen Fjellhaug hadde vi et solodøgn ute i skogen. Det var 24 timer, hvor jeg ba og leste i Bibelen. Jeg hadde plutselig et helt døgn hvor jeg kunne lytte til Gud, og i løpet av de timene opplevde jeg at jeg skulle reise ut som misjonær. Jeg prøvde nok å overbevise Gud om at jeg ikke skulle det, men greide det ikke. Og etter den dagen har jeg visst at jeg skal reise, forteller han.

Og mens Anders kan sette en dato på sitt kall fra Gud, har Mirjams kall kommet mer gradvis. Misjon har vært en selvsagt del av hverdagen hennes, og besteforeldrene hadde vært misjonærer i mange år. Da hun var liten spurte de voksne om ikke hun også skulle bli det.
– Jeg tenkte ikke at jeg skulle bli det da jeg var liten, men da jeg gikk på videregående fikk jeg veldig lyst til å jobbe i utlandet. For Gud, og med mennesker. Fra da av har jeg lett etter hva som er riktig, og når det skulle skje, forteller Mirjam.
– Kan det være eventyrlyst, tror du?
– Jeg er jo reiseglad, men dette blir noe helt annet. Å lengte etter venner og familie fordi du har flyttet langt bort, er ikke en god lengsel. Det må være noe annet som vekker den lysten i meg, sier hun.

Det trengs folk som vil reise ut

Da Anders og Mirjam traff hverandre måtte Anders fortelle at han hadde et misjonærkall.
– Jeg tenkte, det er greit, da er det en del av planen. Vi har ikke forberedt oss konkret i mange år, men det har vært noe vi har sett for oss, sier Mirjam. For henne er det viktig å vite at det ikker supermennesker som blir misjonærer.
– Det handler ikke om at jeg er noe spesiell, men jeg tror at Gud kan bruke meg. Jeg hadde ikke turt, hvis det å være misjonær handlet om å være «superkristen», sier hun.
– Jeg tenker at de aller fleste blir jo i Norge. Det trengs folk som vil reise ut, og nårdet er behov for oss der, så reiser vi, sier Anders.

Vil du høre mer om hva Anders og Mirjam har på hjertet om Kall, kan du få med deg etseminarmed dem om temaet påFrontlineneste helg.

Foto: Erlend Berge