1. Mirakler strider med fornuften

Vi ser dette når et læremiddel kaller et mirakel «en hendelse som ikke kan forklares ved hjelp av menneskelig fornuft». For mirakler handler ikke om brudd med fornuftige forklaringer, men med naturlige.

Men sier jeg da at mirakler er umulige?

Nei, hvis det finnes en Skaper som opprettholder naturlovene, er mirakler mulige. Gud kan når som helst velge å gjøre noe annet. På samme måte kan du heade en ball i mål, selv om tyngdekraften ellers ville fått den til å treffe gresset.

Hvis du ønsker å vinne kampen.

2. Å tro på Gud er å velge tilfeldig fra tusener av guder

Å si at Gud er en gud er som å si at solen er en planet. Eller nei, Gud ligner enda mindre. Guder har en begynnelse, ofte foreldre eller søsken. Noen kjører vogner, rir på hester eller leoparder. De kan tenkes større, med flere hammere, lenger skjegg, sterkere muskler.

Gud er motsatt: uten begynnelse. Den største det er mulig å tenke. Maksimalt god og mektig. Ikke et tilfeldig forbipasserende vesen, men et vesen man til og med kan argumentere for. Derfor finnes det gudsargumenter, men ikke gudeargumenter.

Skal du tro på en gud, må du se den. Det trenger du ikke for å tro på Gud.

3. Jesus er basert på andre guder

Noen memer er om guder som er født av en jomfru, hadde disipler og stod legemlig opp fra de døde. De legger ikke skjul på konklusjonen: Jesus er diktet opp basert på disse.

Samtidig oppgis ikke kilder. Det er ingen grunn til å legge skjul på konklusjonen: memene virker diktet opp.

Ja, strekkes «jomfru», «disipler» og «legemlig» litt langt og med Jesus som mal, kan man finne noe som matcher litt en eller to av disse.

Men da må man altså anstrenge seg en god del. Det er imidlertid noe som krever enda mer anstrengelse: å finne religionshistorikere som støtter disse memene.

4. Å bli kristen er å tro man er bedre enn andre

Jeg er fristet til å si motsatt: det er å tro at jeg er dårligere enn andre.

Egentlig er det ikke det heller. For vi er alle i samme båt. Hvem som er best eller verst spiller ingen rolle. Det veksler sikkert uansett med dagsform og omstendigheter, for ikke å si hvor mye du noen ganger kan irritere meg.

Men vent! Hva skal til for å leve godt sammen? Mer enn en kveld der jeg er i form.

Jeg trenger tilgivelse for alt jeg har såret og plaget andre og meg selv med. Og for et ofte enda større problem: alt det gode jeg har latt være å gjøre. Ikke bare i familien eller overfor venner, men overfor alle som sliter, lider og dør noe som helst sted.

Å bli kristen er å ta et oppgjør med dette – hver dag. Ikke minst med tanken om at jeg er bedre enn andre.

5. Kristen tro er så 1924

Nei, det er så år 30. Og år 300. For ikke å si år 3000.

Ja, det var kristne for hundre år siden. De tenkte og levde annerledes enn i dag. Men Gud er den samme, uansett tid eller teknologi, hvordan jeg kler meg eller hva jeg spiser.

Vi kan fortsatt møte Jesus i Bibelen. For å si det litt høytidelig kan skaperen av tid og rom inspirere oss i alle tider.

Det kan gjøre det både mer jordnært og aktuelt om det er sammen med andre som lever i dag.