Medhat Joussef vokste opp i en evangelisk kristen familie sør i Egypt. Som kristne var de en minoritet både i befolkningen generelt, og som evangelisk kristne fordi de fleste er ortodokse.  

Politiet ville ikke alltid gripe inn hvis ofrene var kristne.

– Forfølgelsen kom fra flere kanter; fra konservative muslimer, staten og til og med ortodokse kristne, som ikke anerkjente oss som kristne. Vi ble diskriminert; fikk ikke søke på alle jobber, og hadde problemer med å bygge kirke. Politiet ville heller ikke alltid gripe inn hvis ofrene var kristne. Noen ting er heldigvis bedre i den nåværende regjeringen, forteller han. 

 

Kirkebygging i Kairo

 På grunn av forfølgelsen flyttet familien til Kairo da Medhat var 20 år. Der studerte han teologi, og ble fakultetslektor i det gamle testamentet, menighetsplanter og prest. 

– Da vi plantet menighet i Kairo ønsket vi å tjene nabolaget. Det kom mange flyktninger fra sør, og de var svært fattige. Vi opprettet en liten helsestasjon der lokalbefolkningen kunne få gratis behandling og medisinsk kunnskap. Vi hadde også en barnehage, og et prosjekt for å gi fattige hjelp til selvhjelp.  

Det diakonale arbeidet er viktig for Medhat, noe han så da muslimske naboer støttet dem da staten ville stenge kirken. – Når kirken tjener samfunnet, tjener samfunnet kirken.  

 

IKF i Norge

Det teologiske seminaret i Egypt samarbeider med VID vitenskapelige høgskole, og i 2015 reiste han til Stavanger for å ta en mastergrad. Det tok ikke lang tid før han kom i kontakt med NLMs internasjonale arbeid IKF (Internasjonalt Kristent Fellesskap). 

Jeg har alltid med meg minst én Bibel i tilfelle jeg treffer noen jeg kan gi den til.

Nå tar han PhD på VID samtidig som han jobber 30% i IKF sitt arbeid med å nå arabere; ACMN (Arabic Christian Ministry in Norway). De ønsker å dele de gode nyhetene med arabisktalende fra alle bakgrunner og nasjonaliteter. 

– For å nå muslimer og andre ikke-troende arabisktalende på gata, deler vi ut bibler på arabisk, og inviterer til fellesskap i IKF. Jeg har alltid med meg minst én Bibel i tilfelle jeg treffer noen jeg kan gi den til, sier Medhat og trekker opp en arabisk Bibel fra sekken.  

– Vi har også en arabisk bibelgruppe ukentlig, og i samarbeid med menigheter i Midtøsten har vi startet et arabisk medieprosjekt der det i en hemmelig Facebook-gruppe streames kristen forkynnelse og lovsang på arabisk fire ganger i uken, forteller han.  

 

Fellesskap og familie

Under flyktningstrømmen i 2015 startet de et konsept kalt «UNO Arabic Café» for å gi åndelig, sosial og kulturell støtte og omsorg. I Salem samlet de både kristne og ikke-kristne arabisktalende til sosialt fellesskap med musikk, mat og aktiviteter.  

– Mange flyktninger som kommer til Norge sliter med posttraumatiske problemer. De har mistet alt som er kjent, og må starte på nytt både språklig, økonomisk, sosialt og kulturelt. Det er vanskelig, og de trenger støtte. Flere av de konverterte muslimene blir dessuten fryst ut av de muslimske og arabiske fellesskapene i Norge. Det er derfor ekstra viktig at de kan få tilhørighet og fellesskap med sitt språk og sin kultur.  

Han kjenner selv støtte og oppmuntring i IKF-fellesskapet.  

– I Kairo er min biologiske familie, men i IKF har jeg en stor internasjonal familie, og jeg er heldig som er en del av det. Det var Guds plan å lede meg hit til dette arbeidet, så jeg kan bruke mine erfaringer fra Egypt, mitt språk og min arabiske mentalitet.  

 

Kristen i Norge

Medhat mener kirken i Norge sover, og undrer seg over hvorfor kristne er så lite aktive med å spre evangeliet.  

– Her er det lett å være kristen. Vi har frihet til å snakke om vår tro, men er likevel stille om Jesus. I Egypt har vi ikke den friheten, men gjør det likevel. De som kommer til Norge trenger å høre om Jesus, men mange nordmenn er enten for redde eller for late for å snakke om ham.  

– Hvordan skal vi som kirke ta vare på konverterte muslimer i kirkene våre? 

Vi må be for dem, gå dem i møte, og åpne kirkene våre. Vi har ikke noe ønske om å lage egne arabiske menigheter, men vil integrere de arabiske i menighetene våre. De må bli ønsket velkommen som familie. De er vennlige, så ikke vær redd for dem. Inviter på kaffe og snakk om Jesus.  

 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Utsyn, og er gjengitt med tillatelse.