Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene for gjeves. (Salme 127,1)

Et spørsmål jeg stiller meg etter å ha lest dette verset, er:

Hvem er egentlig denne Gjeves? Og ikke minst: Hvordan får han tak i så mange arbeidere?

La oss ta en titt på Gjeves og hans businesshemmeligheter.

Et mellomrom ekstra

Det skal sies at jeg har smettet inn et lite mellomrom i ordet. Vanligvis skriver man det forgjeves. Men bli med på utforskningen likevel – hva skjer om vi ser på uttrykket forgjeves, som at det er for Gjeves?

Både Job, Forkynneren og Paulus er kjent med Gjeves, og skriver noe om forholdet til ham.

Jeg vil ikke mer! Jeg lever ikke evig. La meg være! Mine dager er for gjeves. (Job 7,16)

I Jobs lidelse ser han ikke lenger noen glede eller mening med tilværelsen. Gjeves er ikke den arbeidsgiveren eller herren som Job ønsker å ha.

Jeg blir jo kjent skyldig. Hvorfor skal jeg da streve for gjeves? (Job 9,29)

Forkynneren er også veldig opptatt av Gjeves.

For gjeves, sier Forkynneren, for gjeves og for gjengelig – alt er for gjeves! (Forkynneren 1,2)

Akkurat hvem denne Gjengelig er, tror jeg vi må se på en annen gang. Det kan virke som han er en slags høyre hånd for Gjeves.

For gjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for. (Salme 127,2)

Arbeiderne til Gjeves står opp tidlig og jobber lange dager, ifølge Salomo, som har skrevet denne salmen. Dette kan stilles opp mot hvordan Gud gjør det.

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. (Matteus 11,29)

Mening

Det er jo absolutt litt tullete, det jeg holder på med nå, å se for meg denne gjengen som arbeider for en «ekte» fyr som heter Gjeves. Tankeeksperimentet leder meg likevel til noe med mening.

Hvis Gjeves er en «ekte» fyr får han gratis arbeidskraft, folk vier han mye tid og oppmerksomhet, ja, de vier alt til ham.

Men om vi leser «forgjeves», at det er til ingen nytte, vier vi arbeidet, tiden og oppmerksomheten vår til absolutt ingenting.

Den «ekte» Gjeves kunne i alle fall hatt det ganske smud og følt seg ivaretatt.

Men om det er til ingen nytte så er det jo ingen som får noe som helst ut av det. Det er meningsløst. Det er forgjeves.

Om man tror på Jesus, er ikke lenger alt forgjeves – men for Nytte!

Forkynnerens åpningsord om at alt er forgjeves kan absolutt være dystert å tygge på. Derfor er det godt at vi kan løfte blikket på Gud, på noe som bygger oss opp og gir oss trygghet.

Det som startet som en sak basert på et enkelt ordspill, endte opp med å hjelpe meg med å innse hvor dyp meningsløshet som ligger i uttrykket forgjeves.

I evighetsperspektivet, om man tror på Jesus, er ikke lenger alt forgjeves – men for Nytte!

Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev for gjeves. (1. Korinter 15,58)

Amen.