En survival guide for deg som er alene som ung kristen der du bor
Åshild deler sine erfaringer med hva som har hjulpet henne med å holde fast på troen i Gudbrandsdalen.
Hele livet har jeg vært alene.
Ikke uten venner og sånn, men alene i troen.
Jeg vokste opp på et lite sted i Gudbrandsdalen uten mange kristne på min egen alder. Heldigvis er vi tre søstre, tette i alder, som har kunnet lene oss på hverandre, både på skolen og ellers.
Men å si at det er lett å være kristen under slike omstendigheter er løgn. Samtidig tror jeg ikke det nødvendigvis er så lett med mange kristne rundt seg heller.
Da jeg begynte på videregående valgte jeg å flytte bort til en kristen internatskole. Men dette er ikke løsningen for alle. Derfor har jeg laget en survival guide til deg som føler deg alene i troen.
1. Les i Bibelen
Det tipset her får du overalt, og av god grunn. I Bibelen står det mye bra. I Hebreerne 13,5 kan vi lese «For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.»
Det kan være godt å tenke på når du føler at alle går imot deg og stiller vanskelige spørsmål. Jesus opplevde også dette, og det er fint å vite at han forstår deg og vet hvordan du har det.
2. Be
Bønnesvaret kom da Norge stengte ned, og vi endelig fikk startet en bibelgruppe for ungdom i området hjemme. Et ungt ektepar hadde følt et kall for å komme til området og starte opp et ungdomsarbeid.
Fordelen med at vi var få kristne, var at vi fremdeles kunne møtes på tross av restriksjonene. Til sammen var vi fire ungdommer fra to ulike kommuner. Kanskje ikke den største gjengen, men vi hadde hverandre, og fellesskapet vårt.
Innimellom fikk vi også med oss noen venner.
I høst begynte halvparten på kristne internatskoler. Likevel lever bibelgruppa fremdeles, selv om de ofte bare er to deltagere + lederne.
3. Reis på leir
Leir har alltid vært viktig for kristenlivet mitt. Der fikk jeg kristne venner på min egen alder som jeg også kunne snakke med utenom leir, selv om avstanden fra hverandre var stor.
4. Vær en del av et kristent fellesskap
Det kristne fellesskapet handler ikke alltid om alderen på dem som er der. I min menighet var gjennomsnittsalderen langt over min alder. Men selv om de andre var en del eldre, kunne jeg fremdeles snakke med dem om tro.
Jeg fikk mange «besteforeldre» som ble forbilder for meg i troen. Dessuten er jeg veldig takknemlig for alle bønnene de har bedt, og fortsatt ber for meg.
5. Hør på lovsang
Sett på hype lovsang, lukk øyne og forestill deg at du er i en fullsatt sal. Hvis du hører på live lovsang, er det litt som å være på konsert.
Selv om du føler deg alene kan du kjenne at du er en del av et fellesskap likevel. Å starte dagen med litt digg lovsang er heller ikke feil.
Jesus er med alle dager
Å vokse opp med så få kristne rundt seg er tøft. Samtidig gjorde det at jeg måtte ta et aktivt valg og stå for det. Jeg har erfart det som Bibelen lover; at Gud hører bønn og at Jesus virkelig er med oss hver dag.
Om jeg ikke alltid har kjent det når jeg har vært i krevende situasjoner, ser jeg det nå, at Jesu løfte holder: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»
Dermed har jeg egentlig aldri vært alene, og det er godt å hvile i.