En studietur

Kjersti Haugen, Sarah Elise Guntveit og Lars Rugland Aarseth tar alle emnet Verdensreligioner på Fjellhaug Internasjonale Høgskole. I den anledningvar de med på en 5-ukers studietur til Kenya tidligere i vår.

Kjersti:  Turen var konge! God stemning, fullt opp av god undervisning og mange opplevelser!

Sara:  Å kunne tilbringe 5 uker i et så rikt og spennende land sammen med lærere og misjonærer som kjenner kulturen og folket så godt, gjorde dette til en uforglemmelig opplevelse!

Der fikk vi god mat, imøtekommende smil og en «god» natts søvn

Lars:  Sydenopplevelsen heva det. Hele gjengen koste seg i sola! Og så hadde vi en uke i husarrest på tomta i Nairobi på grunn av valget der nede. Jeg syntes det var spennende, men det er ikke sikkert alle de andre er enige med meg.

Sara: Vi opplevde en enorm gjestfrihet og et utrolig inkluderende folkeslag. Et godt eksempel på dette er en tur vi hadde til «Chesta-toppen».Fra misjonstomta i Chesta skulle vi gå en 3-4-timers lang tur oppover i fjellet. Late, utrente ungdommer fra Norge (ja, her kan jeg vel bare snakke for meg selv) ble fort slitne oppover de bratte fjellsidene i den steikende Afrika-solen. Da mørket hadde senket seg og kondisen nådd sitt nullpunkt, nådde vi endelig «sivilisasjon». Nesten på toppen fantes det nemlig et eget samfunn, flere familier som bodde i små jordhytter – uten vann og strøm. Der fikk vi god mat, imøtekommende smil og en «god» natts søvn – enten på presenning på golvet, eller i en seng med en noe hard madrass. Da jeg lå der med lyden av bjeffende hunder, jamrende esler og sosiale kenyanere på utsiden av hytten, kunne jeg ikke annet enn å smile av den utrolige opplevelsen jeg faktisk hadde.

Flere ganger i løpet av oppholdet i Kenya måtte jeg bare stoppe opp og uttrykke et takknemlig sukk for alt jeg fikk være med på. Sol og varme, fantastiske mennesker, mye latter og liv og sterke opplevelser.

Lars:  At Kenya er et av de landene man kan se både gammelt og nytt misjonsarbeid er noe av det som gjør det ekstra spennende. Det gav misjonsperspektiv, med denne konteksten, å få være i kulturen man blir undervist.

Det å ha muligheten til å møte muslimer, hinduer og sikher

b>Kjersti:  Det var gøy å gjøre noe annet enn ellers, ingen tvil om at humøret løftes betraktelig av sol og bassengkos!
Også å få undervisning om ulike religioner på et sted hvor det finnes et stort mangfold av religioner, og det å ha muligheten til å møte muslimer, hinduer og sikher. Snakke med de, og å se hvor de tilber sine guder eller idealer. Spesielt fikk vi møte folkereligiøsitet, som vi har veldig liten sjanse til å se noe til i Norge.

Sara:  Det at undervisningen ble flyttet til selveste Kenya gjorde noe med opplevelsen av det å sette seg inn i andres religioner. Vi fikk møte personer med en helt annen bakgrunn og virkelighetsforståelse enn det vi selv er vant til. Jeg har stor tro på at vi har lært mer enn hva vi ellers ville gjort med vanlig undervisning her hjemme i Norge.

Lars : Der ute kom vi i kontakt med Islam, den Islam folk tilhører, ikke bare den Islam bøkene forteller om.

Kjersti:  I Pokot fikk vi undervisning i ATR (African Traditional Religion, journ.anm.), og samtidig en del informasjon om misjonens historie i området, på tomta i Nairobi hadde vi gode muligheter til å snakke med misjonærene om deres arbeid og hverdag, og vi var på misjonsstasjonen på Voi hvor det nå settes i gang mye nytt og spennende arbeid rettet mot muslimer.

De viste Jesu kjærlighet på en helt konkret måte

Sara:  Vi var flere ganger i kristne menigheter, der noen av «våre» misjonærer enten talte eller bidro på andre måter. Vi møtte også flere kenyanere som var blitt kristne som følge av misjonens arbeid. En hendelse som virkelig sitter igjen er et møte med noen gategutter i Kawangware-slummen i Nairobi. Som følge av rusmisbruk og at de hadde rømt hjemmefra av ulike grunner, levde de i stor fattigdom. Gutta i The Conquerers, som hadde konsert på UL i 2011, tok disse inn i kirken og ga de mat og viste medmenneskelighet og Jesu kjærlighet på en helt konkret måte. Det var sterkt å se. Noe som også gjorde stort inntrykk på meg var det samholdet som vi opplevde blant misjonærene.

Kjersti:  For noen høres kanskje 5 uker lenge ut, men på den tida får en vært med på utrolig mye, samtidig som en får roet seg ned og nyte «hverdagen». Ukene går fort, og mot slutten lurer en på hvor alle dagene ble av! Jeg syntes det var en fin balanse av klasseromsundervisning, ekskursjoner, aktiviteter og fritid./p>

Hvis du synes dette høres interessant ut, kan du klikke deg inn her. Suksessen bli nemlig gjentatt neste år.

Foto: Lars Rugland Aarseth