Dommedag

Dommedag

Skal vi grue eller glede oss?

Du står i  kø på vei inn til Himmelen. Gleden er stor. Du gleder deg til å få se hvordan Himmelen faktisk ser ut, til å se igjen familie og venner, og ikke minst til å få møte Jesus. Det kribler i magen. Du har klart det! Du skal få komme inn til en evig glede, og der skal alt bare bli godt. Smilet sitter som limt på, og gleden er større enn du noen gang har kjent på jorden.

«Stemningen er helt annerledes, desperat»

Etter hvert oppdager  du en annen rekke med folk. Stemningen er helt annerledes, desperat. Noen biter tennene hardt sammen i sinne. Andre gråter høylytt og desperat. Frustrasjonen brer seg bakover i rekken, og flere og flere tar til tårene. Du forstår ikke helt hva som skjer, og er mest av alt glad for at du ikke umiddelbart ser noen du kjenner.

Men så ser  du de: Bekjente, naboen din, studiekameratene dine, bestevennen din. Plutselig forstår du hvor de er på vei. Panikken slår deg. De står jo ikke i køen som går inn i Himmelen! Du begynner å kjempe deg over til den andre køen, men det nytter ikke for det er stengt. Ingen kan komme hverken hit eller dit. Du prøver å unnskylde, du prøver å finne på noe å si, men du finner ikke ord. Køen går framover på begge sider, og en etter en går inn i evigheten som venter dem. Tårene strømmer nedover ansiktet til den personen som får siste ordet: «Hvofor sa du ikke noe?».

«Hvorfor sa du ikke noe?»

Jeg blir like  opprørt hver gang jeg hører denne historien. Først og fremst fordi jeg tror den bærer mye sant i seg. En dag skal dommens dag komme, og det kan synes vanskelig å vite om det er en dag man skal grue eller glede seg til, fordi den er preget av både beste og det verste.

Tanken om dommens  dag kommer nok alltid til å ha en bittersøt tone over seg, men én ting skal vi være takknemlige for: Gud har vist oss sannheten. Han har ikke holdt noe skjult for oss, noe som gjør at vi vet hva vi har å forholde oss til. Hvordan vi handler ut ifra denne sannheten er opp til oss. Vi kan velge å late som om den ikke gjelder oss og de rundt oss, eller vi kan tørre å ta det hele inn over oss: Alle er på veg mot en evighet, og vi kjenner alle noen som ikke er på vei til Himmelen.

«Tør du å ta denne sannheten inn over deg?»

Som kristen er  du utrolig viktig for de rundt deg, for du kan være med å påvirke hvilken kø de havner i på dommens dag. Tør du å ta denne sannheten inn over deg? Våg å både glede og grue deg. Våg å gå i tro. Det handler om en evighet.

Ill.foto: © James Peragine – Fotolia.com