Vær den beste versjonen av deg selv! Realiser potensialet ditt! Våg å drømme stort! Du er spesiell.

Dette er budskapet de fleste av oss har vokst opp med. Det formidles på ulike måter både i Disney Channel, på skolen, hjemme – og kanskje i kirken?

Mange av oss tar det som en selvfølge at vi skal utrette noe stort i verden. Og det er jo kjempefint hvis vi gjør det.

Men dette budskapet har en slagside. Når man feiler det man gjør eller innser at man ikke er så spesiell, så opplever mange det å være alminnelig som skamfullt.

Skamløshetens tid

Skam er et fyord i dagens samfunn. Vi lever i skamløshetens tid, der det verste noen kan gjøre er å påføre skam på andre mennesker ved å si at det de gjør er galt.

En skulle tro at det førte til mindre skam i samfunnet når ingen peker på hverandres feil og mangler. I stedet virker det som om skam har blitt et samfunnsproblem.

Skam er en grunnleggende følelse av at det er noe galt ved meg, og at jeg derfor ikke er verdig andre menneskers aksept og kjærlighet.

Hvordan kan dette forklares?

Ikke gode nok

I livssynshumanismen, som mange i Norge slutter seg til, så påstår man at mennesket er grunnleggende godt. Det er et positivt menneskesyn som legger vekt på individets selvrealisering.

Dette menneskesynet har satt preg på det meste i samfunnet vårt, inkludert popkulturen, skolen – og jeg vil påstå også i kirken.

Det høres veldig fint ut. Problemet er at alle mennesker vil oppdage at det er sider ved dem selv som ikke er gode. Vi er ikke gode nok, vi strekker ikke til.

Vi vet det selv, men vi er livredde for at andre skal oppdage det. Så vi jobber konstant med å forbedre oss selv, prestere, please andre og bevise at vi er verdt noe.

Distrahere med underholdning

Selv når vi får den anerkjennelsen vi har kjempet for, så sitter vi fortsatt igjen med tomheten, vissheten om at det fortsatt er noe galt med oss – med skammen.

Men verken hardt arbeid eller distraksjoner vil være nok for å ta et endelig oppgjør med skam.

Vi kan prøve å distrahere oss selv med underholdning. Å alltid høre på musikk, så man slipper å høre seg selv tenke og kjenne på ubehaget.

Men verken hardt arbeid eller distraksjoner vil være nok for å ta et endelig oppgjør med skam.

I Bibelen viser Gud oss en bedre løsning.

Separert fra Gud

Hovedproblemet for mennesket er at vi er separert fra Gud.

I utgangspunktet er vi skapt gode: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31)

Men fra og med syndefallet, da mennesket valgte å gjøre opprør mot Gud og gå sin egen vei, så er det helt riktig at det er noe grunnleggende galt med oss.

Det kalles synd. Og vi er ikke i stand til å fikse problemet selv.

Mer syndig og mer elsket

Selve kjernen i evangeliet er at Gud selv blir menneske i Jesus Kristus, og ofrer seg selv på vegne av menneskets synd, så vi kan ta imot frelsen og bli gjenforent med Gud.

Timothy Keller forklarer det slik: «Evangeliet er dette: Vi er mer syndige og mangelfulle i oss selv enn vi noen gang våget å tro, men samtidig er vi mer elsket og akseptert i Jesus Kristus enn vi noen gang har våget å håpe.»

Evangeliet forklarer hvorfor vi kjenner at det er noe grunnleggende galt med oss, og viser oss hvor alvorlig dette er.

Samtidig tilbyr det en løsning som vi overhode ikke har fortjent, men som vi får lov til å ta imot som en gave.

Den virkelige selvrealiseringen

Jesus løfter oss opp og gir oss en verdighet som bare er basert på hans uendelige kjærlighet for oss – med vorter og alt.

Den virkelige selvrealiseringen kan vi bare oppnå ved å komme tilbake til Gud og la ham forme oss til å bli mer lik Jesus Kristus.