Når kompisen har det tøft, eller når venninna sier at hverdagen føles tom og tung, da har jeg fire punkter jeg vil minne deg om:

1. Senk skuldrene, du skal ikke fikse alt

Misforstå meg rett. Du skal være en god venn ved å lytte og vise forståelse, men du kan ikke fikse problemet til vennen din. 

Når du ikke vet hva du skal si eller gjøre, er det akkurat det du skal si eller gjøre.

Å innse dette er ikke lett, men enormt befriende. Det letter på et ansvar du aldri egentlig har fått. I tillegg vil det ta bort press om å si eller gjøre det “riktige”. 

En klok mann sa en gang: “Når du ikke vet hva du skal si eller gjøre, er det akkurat det du skal si eller gjøre”. Når du ikke prøver å hjelpe, da hjelper du mer enn du aner.  

2. Vær deg selv

Vennen din trenger helt sikkert at du er deg, med din humor og latter, dine sprelske påfunn, med dine klemmer, din tilstedeværelse og din “normale” måte å være på.

Om det føles greit kan du spørre om det som er utfordrende for vennen din. Dere kan være ærlige med hverandre, samtidig som dere ikke trenger å snakke om det vonde hver gang dere er sammen. Det er sunt og befriende å kunne gjøre noe “normalt” og gøy – fokusere på noe godt. 

Våg å være deg og våg å være i vennskapet, ikke trekk deg unna. 

3. Ikke bær det alene

Av og til tror jeg at vi glemmer at vi kan komme til Gud med alt. Husk at du kan snakke med Gud om vennen din.

Det er ikke meningen at du skal bære disse tingene alene.

Si det som det er, og be for han eller henne. Det må ikke være masse fancy ord eller fine fraser, det trenger faktisk ikke være mer enn å nevne navnet til den du tenker på. Gud vet – og han elsker at du har tillit til Han, og løfter frem de menneskene du tenker på. 

I tillegg til å be, kan det være godt å ha en person du kan snakke med disse tingene om – kanskje en voksen du stoler på? Det er ikke meningen at du skal bære disse tingene alene eller ta ansvar for vennen din sine utfordringer. 

4. Gi selvomsorg

Selv om en venn har det vanskelig og har tøffere utfordringer enn deg, betyr ikke det at ditt liv og dine utfordringer skal legges til side og glemmes. 

Våg å la andre få se deg og vise omsorg for deg, og vær raus og god med deg selv. Du skal ikke bære alle andre og holde dem oppe, og glemme deg selv. 

Det er lov og nødvendig å sette grenser, det er faktisk godt for deg og for vennen din.