UP Tilbake
Den lammende frykten som holder oss tilbake

Den lammende frykten som holder oss tilbake

— Lar vi frykten definere oss har vi sluttet å stole på Gud, sier dagens guttesnakkspaltist, Gjermund Øystese.

Guttesnakk

En gang i måneden er det Guttesnakk her på iTro.no

Sei meg, ka e du redd for?

Frykt. Den forferdelige følelsen som får hele kroppen til å bli anspent. Følelsen som hindrer oss i å leve i den friheten Jesus har kalt oss til. Følelsen som får oss til å krympe. Følelsen som hindrer oss i å handle. Følelsen som skaper angst, isolasjon, ensomhet, motløshet, passivitet og depresjon.

Noen ganger er frykten reell, andre ganger er den bare en irrasjonell følelse som ikke har noen rot i virkeligheten. Likefullt er følelsen virkelig for de som har kjent på den.

Det vi frykter

Hva er det så vi frykter? La meg ta for meg noen «elefanter» som jeg vet folk kjenner på fra tid til annen:

  • Noen ganger frykter jeg at når jeg ber for noen, så blir de ikke helbredet.
  • Noen ganger har jeg en frykt for å velge feil.
  • Noen ganger frykter jeg hva folk vil tenke om meg dersom de får vite at jeg er kristen.
  • Noen ganger frykter jeg at Gud ikke vil ha noe med meg å gjøre.
  • Noen ganger frykter jeg at tvilen tar overhånd.
  • Noen ganger frykter jeg at Jesus skal komme tilbake før jeg får giftet meg.
  • Noen ganger frykter jeg at det skal bli krig i verden.
  • Noen ganger frykter jeg at vennskap skal glippe.
  • Noen ganger frykter jeg at vi ikke gjør nok for miljøet.
  • Noen ganger frykter jeg for å miste privilegiene og komforten jeg har av å bo i Norge.
  • Noen ganger frykter jeg hva folk vil tenke om meg dersom jeg blir sett med noen type mennesker.
  • Noen ganger frykter jeg at jeg ikke skal klare eksamen.
  • Noen ganger frykter jeg at jeg at jeg skal få B på en eksamen i stedet for A.
  • Noen ganger frykter jeg det ukjente.
  • Noen ganger frykter jeg at Gud ikke har mer nåde for meg, fordi jeg har gjort den ene synden utallige ganger.

Stole på Gud

Frykt lammer oss og skaper passivitet. Det var det som skjedde med Adam i paradis. Han stod bare og så på da hans kone, Eva, ble fristet av Satan. Dette har fulgt oss menn siden. Ofte får man høre i ulike situasjoner at mannen bare «stod der og gjorde ingenting.»

Hvilke områder av ditt liv er rammet av frykt? Hvor står du bare og ser på? Når er du stille når du egentlig burde sagt i fra?

Bibelen snakker mye om frykt. Englene sier ofte: «Frykt ikke!». Jesus snakker om fred: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Johannes 14:27) Jesus er fred, og Jesu kjærlighet er det ultimate virkemiddelet mot frykt: «Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.» (1 Johannes 4:18)

Vi kan ikke hindre følelsen av frykt, men vi kan hindre den i å få makt over oss.

Dersom vi lar frykten definere oss, stoler vi ikke på Gud. Da lar vi mennesker få definere oss. Da blir vi som en båt uten anker; kastet hit og dit. Men dersom vi tar på oss «Guds fulle rustning», så trenger vi ikke å frykte mennesker. Da får vi lov å reise oss med full frimodighet. «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!» (Johannes 14:1) Slik oppfordrer Jesus oss til å møte frykt.

Da er vi forankret i Guds ord. Da har det ingenting å si hva mennesker sier eller gjør mot oss. Vi kan ikke hindre følelsen av frykt, men vi kan hindre den i å få makt over oss. Når alt kommer til alt handler det om å stole på Gud.

Når jeg er redd, stoler jeg på deg. Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord. Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan vel et menneske gjøre meg?  Salme 56,4-5

Siste fra hver kategori