Da Gud grep inn

Har du opplevd å be om noe uten å forvente å få svar? Det gjør jeg ofte. Veldig ofte faktisk. Noe som er ganske rart, sånn med tanke på at jeg står ovenfor en allmektig Gud.

Jeg hadde det  vanskelig en periode i livet. Livet føltes ganske på bånn, og dagene virket til å være uendelig lange. Hver morgen når jeg våknet, lurte jeg på hvordan jeg skulle finne motivasjon til å komme meg gjennom nok en dag.

Trening fikk tiden til å gå

Etter hvert fant  jeg ut at trening var en av de få tingene som fikk tiden til å gå. Da trengte jeg heller ikke å ha så mye fokus på alt som var vondt.

Jeg trengte ikke  tenke så mye på alle de dårlige tankene jeg hadde om meg selv. At jeg ikke var god nok, at jeg ikke var pen nok. Ingen attraktiv person. En som ikke alle la merke til en gang.

Disse tankene surret  rundt natt og dag i hodet mitt, og jeg holdt etter hvert på å lure på om jeg kom til å bli helt sprø. Trening ble som sagt en fluktmetode, men lite ante jeg at fluktmetoden kom til å ta meg til fange.

Å skulle sitte hjemme og slappe av ble helt umulig

Etter hvert ble  tankene om å få trent nok de mest dominerende. Uansett hvor sliten jeg var, fikk jeg ikke ro dersom jeg ikke gikk og trente. Og når jeg var på trening, følte jeg aldri jeg fikk trent nok. At jeg alltid kunne gitt litt mer.

Å skulle sitte  hjemme og slappe av ble helt umulig. Det ble etter hvert en dobbel ond sirkel som jeg ikke ante hvordan jeg skulle komme meg ut av.

I desperasjon ba  jeg en bønn til Gud om at han måtte ta bort tvangen. I tillegg fortalte jeg om problemet til noen venner. De møtte meg på en utrolig god måte, og viste mye støtte.

I desperasjon ba jeg at Gud måtte ta bort tvangen

Jeg husker godt  at da jeg ba til Gud om dette, hadde jeg lite tro på at han skulle fikse noe som helst. I ettertid tenkte jeg nok ikke noe særlig over at jeg hadde bedt i det hele tatt.

Men så skjedde  det. En dag jeg var på vei hjem, gikk det plutselig opp for meg at jeg der og da ikke kjente på noe særlig negative tanker. Videre gikk det opp for meg at jeg ikke hadde kjent på den vonde trangen til å trene på hele fem dager! At jeg ikke hadde lagt merke til dette før!

At dette kunne ha skjedd av seg selv, det var helt umulig

Jeg som tidligere  ikke hadde klart å tenke på noe annet i løpet av hele dagen, hadde hatt fem dager uten tvangstanker! Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile der jeg gikk. Og takke. For at dette kunne ha skjedd av seg selv, det var helt umulig. Jeg bare visste at det var Gud som hadde grepet inn i livet mitt, helt konkret.

Vi mennesker er  rare til tider. Tenk at jeg kunne overse et så stort bønnesvar! For tankene, de sluttet faktisk å plage meg.Det fikk meg til å innse at Gud ikke bare gjorde under på Bibelens tid. Han gjør store under også i dag. Vi må bare lete litt etter dem av og til.

Ill.foto:  mewall82 on flickr