Alle andre

Alle andre

Når vi bruker «alle andre» som en unnskyldning for å ikke ta Gud på alvor.

Tema

Tema på iTro i oktober er «Al…»

Det dumme er  at vi gjør det uten å tenke over det. Helt automatisk ser vi på de rundt oss, og sjekker om vi er på ca lik linje som de. Kanskje du kjenner deg igjen.

Det finnes nok av ting vi leser i Bibelen som kanskje ikke er så vanskelig å forstå, men vanskelig å leve etter. Fordi det krever at vi gjør noe som er annerledes enn det folk flest gjør. Det krever at vi lever annerledes. At vi har andre verdier. Verdier det er lett å ha på papiret. I teorien. Men ikke så lett å få på plass i praksis.

En liste over ting man iallfall må ha på plass for å kunne kalle seg kristen

Så ser vi  rundt oss. Og så finner vi ut at vi har en sånn «minimums-liste». En liste over ting man iallfall må ha på plass for å kunne kalle seg kristen. Vi lager en slags checkliste på hva det vil si å følge Jesus. Selv om vi innerst inne vet at å følge Jesus ikke kan gjøres halveis.

Jeg har sagt «alle andre» mange ganger. Oftest til mamma og pappa. Alle andre fikk lov til noe jeg ikke fikk lov til. Alle andre hadde noe jeg ikke hadde. Alle andre skulle noe jeg ikke skulle. Etter minimalt med research (som bestod i å stille spørsmålet «hvem er alle andre») fant de raskt ut alle sjelden var alle.

Vi gjør det litt fortsatt, vi bruker «alle andre»-argumentet.

Vi skal ikke ligne hverandre, vi skal ligne Jesus

«Elsk din neste  som deg selv, men hvis de du har rundt deg ikke gjør det samme, trenger ikke du å gjøre det heller». Det er ikke det det står i Bibelen. Noen ganger lever vi som om det var det det stod likevel. «Alle andre» gjør det jo også. «Ingen andre» tar det på alvor. Men vi skal ikke ligne hverandre, vi skal ligne Jesus.

Greia er at det er ikke vi som skal få til dette. Iallfall ikke alene. Jesus sa at han skal gjøre oss til disipler. I salmene leser vi vers som dette «legg din vei i Herrens hånd, og han skal gjøre det». Det er Jesus som gjør oss til etterfølgere. Vi fikk Den Hellige Ånd. En hjelper. Guds Ånd. Så vi kan «vandre i Ånden». Så vi kan ta med Jesus overalt i alt.

Og når vi  søker Jesus, når vi leser Bibelen, da vil vi ganske snart finne ut at dette med å følge Jesus ikke er noe vi kan gjøre bare litt. Det er ikke noe vi har «fri» fra i spesielle settinger. Det er ikke noe vi gjør noen ganger. Det er ikke noe vi gjør det meste av tida.

i>Ill.foto:  James Cridland på flickr