«Alle alle vil vi ha med»

Sannsynligheten er der  for at du har sunget barnesangen. At du til og med har gjort bevegelsene. «Alle alle vil vi ha med til himmelens lyse land». Jeg liker sangen. Men det jeg har oppdaga i mitt eget liv er at det er et stykke fra å synge sangen til å leve sangen, hvis det gir mening. Jeg synger alle alle, men lever som om jeg sang «de som allerede går i menigheten min». Eller de som ligner oss. Ikke som om jeg mener alle. Ikke som om jeg mener han som selger =Oslo rett utenfor kirka. Ikke som om jeg mener businessfolka nede på Aker brygge. Ikke som om jeg mener ho og han som jobber i matbutikken jeg handler på nesten hver dag. Men det er jo det jeg synger, ikke sant? Alle, alle.

p>

Så hvorfor er vi ikke mer på? Hvorfor driver vi ikke mer misjon? Både der vi er og ute i verden? Er det beste svaret at vi ikke har forstått hvor viktig det er, hvor viktig det er for Gud?

Hva er poenget med en prosess uten mål?

Ber vi Gud  om at han skal vise oss hva som gir han kjærlighetssorg, og om hva som gjør han glad, om hva han føler for oss og alle de vi møter i løpet av en dag tror jeg han vil gjøre det, jeg. Så er spørsmålet om vi er klare for det svaret, og hva vi gjør med det.

Konkret er skummelt. Det er mye letter før vi blir konkrete. Før vi blir konkrete kan vi bare snakke og tenke. Og kanskje legge noen fine planer som vi vet at vi ikke må gjennomføre. Det er liksom en del av prosessen. Men hvis vi er fornøyde med å være i en prosess, lurer vi oss selv. Og vi kommer ingen vei. Hva er poenget med en prosess uten mål?

Vi kan begynne med å legge noen små konkrete planer. Små nok til at de er mulige å gjennomføre. Små nok til at du har lyst til å gjennomføre de. Men samtidig store nok til at de hjelper deg å komme nærmere målet.Det kan være å bestemme seg for å kutte ut en av de «kristne» aktivitetene med en aktivitet eller hobby der man kan bli venner med noen som ikke veit hvem Jesus er. Det kan være å be om Guds ledelse før fotballtrening. Det kan være å sette seg et mål om hvor mange man vil ha fortalt om Jesus i løpet av en bestemt periode, og så prøve å nå det målet.

Når målet er en evighet med Gud, da er det noen ting som blir viktigere enn en ny telefon

Målet mitt med  å være i en sånn prosess, en sånn prossess der jeg lager noen konkrete små planer, er at livet mitt skal ligne mer på det livet Jesus har kalt meg til å leve. At jeg skal bry meg mer om det Gud bryr seg om.

Men mitt mål i livet, det er himmelen. Og det jeg vil er at jeg skal ende der, og at flest mulig andre skal bli med. Når jeg faktisk husker, og er bevisst på hva målet er, når målet er evigheten, en evighet med Gud, da er det noen ting som blir viktigere enn en ny telefon. Enn en fredagskveld med gjengen. Enn en jobb med ok+ lønn. Hvordan kan jeg holde det jeg vet for meg selv? Guds perspektiv setter mine ting på rett plass.

Alle alle vil vi ha med.

Hvis du vil lese mer om temaet anbefales artikkelen Why don’t We Evangelize anymore? skrevet av Ingebjørg Hauge, på relevantmagazine.com

Ill.foto:  James på flickr