Ærlig til Gud

Har du tenkt  på det at Gud vet alt om deg?Sånn på ordentlig? Kjennes det godt eller vondt?Kong David, som vi kjenner fra Bibelen, tenkte på dette og skrev en sang om det: Salme 139.

Av og til skulle jeg ønske han ikke hadde skrevet den sangen. Jeg får nemlig klaus av den. Jeg føler meg overvåka. Det er klamt å lese om at Gud ser alt jeg gjør og tenker. Jeg må innse at han som har skapt meg, han kan jeg ikke skjule noe for. Han får med seg synda mi, alle gangene jeg tråkker på og latterliggjør ham og budene hans. Og han får med seg alle følelsene og tankene mine, alt det kaoset jeg tenker at er bare mitt og gjemt inni meg.

Bevise overfor Gud at jeg er passe from, reflektert og voksen

For når jeg  ber til Gud glemmer jeg ofte at han vet alt. Jeg tenker liksom at jeg kan påvirke hva Gud tenker om meg. At jeg må det. Jeg tenker at jeg må formulere ting rett og føle det rette. Bevise overfor Gud at jeg er passe from, reflektert og voksen. Skjule alle tanker og følelser som er tabu, merkelige, vonde, syndige eller bare veldig sterke. Men dette funker ikke med Gud. For det første vet han alt om meg uansett. For det andre tåler han det. For det tredje bryr han seg om det jeg tror at er så stygt at ingen vil ha noe med det å gjøre.

David, han skjønte dette. David skjønte at Gud visste alt, så da kunne han liksågodt være ærlig. David skjønte at det at Gud får med seg alt egentlig ikke er noe å få klaus av, det er noe å være takknemlig for. For det viser hvor intenst han bryr seg. Gud bryr seg nok om alle mennesker til å være levende, bevisst opptatt av deg og alle hele tida. Og Gud, han som har sett alt av deg, han elsker deg og døde for deg. Han er ikke ute etter å ta deg, han er ute etter å være nær deg.

Det er jo sprøtt at det er lov å si slikt! Til Gud!

Så David valgte  å være ærlig i Salme 139. I vers 19-22 leser vi hvordan brutalt ærlig han er og viser følelsene sine. Han ber Gud om å drepe fiendene sine. Han sier at han hater folk. Med et grenseløst hat. Jeg får bakoversveis av å lese det. Det er jo sprøtt at det er lov å si slikt! Til Gud! Og så, i vers 23-24 er David enda modigere. Han stopper ikke ved å dele følelsene sine med Gud, men han slipper Gud inn. I hjertet sitt. Der alt grumset kommer fra. Der hatet, frykten, tvilen, synda starter. David ønskar at Gud skal være der, påvirke ham og lede ham på evighetens vei. Den rette veien, den gode veien, til Gud og til himmelen.

Poenget og utfordringen er: Gud tåler følelsene dine. Gud tåler at du er ekte. Gud vil høre. Gud vil bli inkludert. Du trenger ikke sortere og filtrere. Gud vil bare at du skal slippe ham inn. Så kan heller han påvirke deg til å bli den han ønsker at du skal være. Men det er ikke lett for ham å endre noe du ikke vil dele. Så del det med ham, du. Han takler det.

Er du fortsatt ikke  overbevist? Slå opp i disse salmene og bli slått i bakken av hvor ærlig det går an å være overfor Gud: 22, 43, 58, 59, 69, 73, 83. Les gjerne Jobs bok også, den finner du rett før salmene i Bibelen. Ærligere blir det ikke.

Ill.foto: Werner Kunz på flickr