Å tro er å ikke vite

Å tro er noe  annet enn å vite. Å tro er å tro. Å vite er å vite. Å tro er å tro at noe er sant, og det er noe annet enn å vite at noe er sant. Å tro at det blir sol i morgen er noe annet enn å vite at det blir sol i morgen.

Å tro at sjokolade er bra for meg er noe annet enn å vite at sjokolade er bra for meg. Å tro at jeg kommer til krasje hver gang jeg setter meg i en bil er noe annet enn å vite at jeg kommer til krasje hver gang jeg setter meg i en bil. Heldigvis.

Man går ikke på skøyter på Mjøsa hvis man tror isen er for tynn

Noen ganger er  det jeg tror det samme jeg burde visst. Noen ganger er det jeg tror sant. Noen ganger er det ikke det i det hele tatt. Jeg kan tro og anta masse rart om mye annet rart. Og når det jeg tror bare i løpet av en eneste dag kan være så kaotisk, hvordan kan jeg satse hele livet mitt på noe jeg tror? På noe jeg baretror på.

Man skal jo vite.

Før man snakker. Før man gjør. Så skal man vite. Man går ikke på skøyter på Mjøsa hvis man tror isen er for tynn. Jeg går for så vidt ikke på skøyter på Mjøsa uansett. Men noen gjør sikkert det.

I tillegg har vi de tinga jeg veit, uten å bry meg så mye om dem. Jeg spiser sjokolade selv om jeg veit at jeg ikke burde for eksempel. (For det er ikke så vanskelig å overtale seg selv. Om at jeg faktisk burde. Godt for sjela, sier de.)

Men altså, man  skal stort sett aller helst vite. Man skal til og med vite at man gjør det rette selv om det er rett før man gjør noe dumt.

Så hva da når jeg ikke veit? Når jeg står der og sier at «jeg tror»?

Så tror jeg at jeg veit

Hvor mye setter  jeg på spill? Når jeg tror, og å tro er å ikke vite? Når jeg tror på en Gud jeg ikke ser? Når jeg tror på en himmel jeg ikke har kommet til? (Hvor mye hadde jeg satt på spill om jeg lot være å tro fordi jeg ikke kunne vite?)

Selv om jeg ikke veit. Så tror jeg at jeg veit. (Hurra.)

Men seriøst.

Det er litt absurd. Og ironisk. Jeg finner trygghet og sikkerhet i at jeg ikke veit. Tenk om jeg hadde visst alt, nå? Da måtte vel jeg vært like stor som Gud. Eller han like liten som meg. Og hvis det hadde vært greia, tror jeg ikke jeg ville satsa noe som helst på det.

Paulus sa at tro er full visshet om det en håper. Så veit vi kanskje litt alikevel da.

Ill.foto:  Lourdes Nightingale på flickr