Jeg er privilegert nok til å kunne si at jeg er en av dem som har vokst opp i en kristen familie. Likevel vil jeg ikke påstå at det har vært et liv uten hindringer.

Helt siden jeg var liten dro mine besteforeldre meg alltid på søndagsskolen, og der fikk jeg min barnetro. På barneskolen var jeg ikke særlig åpen om troen. En stor grunn til dette var at jeg gikk på en offentlig skole der ingen andre delte om sin tro.

Troen min befant seg som regel kun på søndager og på leirer.

Levde et dobbeltliv

Da jeg startet på ungdomsskolen, begynte jeg å gå i et ungdomsarbeid, men delte sjelden om troen min med medelevene mine. Dette resulterte i at jeg begynte å leve et dobbeltliv.

Han var med meg selv når jeg følte meg helt alene

På slutten av 10. klasse hadde vennene mine fått med seg at jeg var kristen, som ble en merkelapp, men ikke noe som var til å se på hvordan jeg levde. Jeg vil oppsummere ungdomsskolen som tre år der jeg var bundet av menneskefrykt.

Bevisst rundt hvem jeg var med

Da jeg begynte på videregående, bestemte jeg meg bevisst for at jeg skulle velge hva slags folk jeg hadde rundt meg. Jeg visste at jeg ble fort påvirket av hvem jeg var med.

Fra start ble jeg inkludert i styret i Laget på Sandefjord videregående skole. Laget er en av hovedkildene til at jeg ennå har min tro den dag i dag. Hver tirsdag måtte jeg gå fra mine medelever og til den andre siden av skolen for lagslunsjen.

Det tok kort tid før de fleste i klassen min hadde fått med seg at jeg var kristen. Etter det vil jeg si at livet mitt ble snudd helt rundt – jeg var plutselig bevisst over hvem jeg lot være rundt meg og at Gud var der gjennom alt.

Det vil gå opp og ned

I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet. (Salme 4,9)

Salme 4,9 er så sterk. Vi mennesker går gjennom mye forskjellig. Det å vite at Herren er der med oss hele tiden er ufattelig givende.

Vi trenger de dårlige dagene for å ha de gode – det er en balanse. Et bilde jeg ofte ser for meg og som jeg fikk høre når jeg hadde det vanskeligst:

Se for deg en hjertemonitor. Rytmen går opp og ned så lenge pasienten er i live. Hadde det kun vært en rett strek uten forandring, vet vi at hjertet hos pasienten har stoppet.

På samme måte er det med oss. Det vil gå opp og ned gjennom livet. Men Gud sender ikke soldatene sine inn i kriger de ikke kommer seg gjennom.

Jeg tror på Skaperen, og jeg tror Han var med meg selv når jeg følte meg helt alene. Herren satte meg fri – fra menneskefrykt til frimodighet.