Matt 2:1-12

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.

Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:         

Du Betlehem i Juda land

er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

For fra deg skal det komme en fyrste

som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.

Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Midt mellom Jesu fødsel og hans nye status som flyktning, gir evangelisten Matteus oss innblikk i et utenom det vanlige fødselsdagsbesøk.

Det kommer noen vismenn fra Østen til den nye familien. Vise i hva? Himmellegemenes plassering, tider og horoskop. Datidens astronomi og astrologi. Dette ble for det meste assosiert med hedningene, og var derfor ikke omtalt i positive vendinger blant jødene.

Hylle stjernenes skaper

I Det gamle testamentet leser vi at Gud advarte sitt folk mot å tilbe sola, månen og stjernene (5 Mos 4:19). I begynnelsen av Det nye testamentet møter vi noen stjernetydere som overrasker ved å ikke tilbe stjernene.

De bruker sin kunnskap om stjernehimmelen til å hylle stjernenes skaper. Han som også ble kalt stjernen og morgenstjernen(4 Mos 24:17, Åp 22:16). Disse «ikke-jødene» som lette etter jødenes konge, innledet tiden hvor folk skal «komme fra øst og vest» for å tilbe Kongenes konge (Luk 13:29).

De fremmedes konge

Neste gang Jesus blir omtalt som jødenes konge i Matteus evangelium, er han nær ved å fullføre hva han kom til jorden for. Han skal dø for sitt folk, og hedningene spotter ham med den samme tittelen som vismennene engang bøyde seg for ham med (Matt 27:11, 29, 37).

Jødenes konge viser seg i vår tekst som de fremmede stjernetydernes konge – og med det åpnes døren opp også for andre hedninger.

Stjernetyderne i teksten kom fra Østen, så de var kanskje både persere og indere. Om de var tre stykker eller hadde kongetitler, vet vi ikke. Vi kan heller ikke vite eksakt når de kom frem til Jesusbarnet, men de kom til et hus i Betlehem hvor de fant Jesus hos Maria. I jublende glede hyllet de ham der, og gav ham sine kostbare gaver.

Despoten Herodes

Betlehem var minst blant Judas slekter, men når Matteus skrev sitt evangelium er byen slett ikke den ringeste lenger (Mika 5:1, Matt 2:5). Vismennene lette først etter kongen i den staselige hovedstaden Jerusalem, men som i Guds rike generelt, er det ikke det ytre som teller. Gud løfter opp de lave og velger ut de små, både mennesker og byer (Luk 1:52).

Den urolige Herodes tilkalte alle folkets skriftlærde og overprestene når han hørte om vismennenes søken. Underet som tidligere hadde skjedd, kom ikke den store kongen og hans lærde for øret før nå, hvor de hjelper noen fremmede med veibeskrivelsen. – Ni kilometer mot syd, så har dere Betlehem. Men vent, ikke glem å gi meg tilbakemelding på hvor barnet er …

Vil vi heller gjøre andre mennesker fornøyd og jage etter status og rikdom, enn å slippe alt for å hylle Jesus?

Despoten Herodes var ikke kjent for å behandle mennesker bra, og her kom en konkurrent til tronen som attpåtil var en ekte etterkommer av Davids ætt. Det kunne gått virkelig galt for det lille barnet, men Guds vilje skjedde på tross av menneskelig motstand. Det var ennå ikke hans tid til å dø. Så Gud advarer vismennene mot Herodes på en måte de forstår godt: gjennom en drøm. Og hedningene er lydige.

Overraskende kontraster

Dagens tekst viser oss noen overraskende ytterkanter. Kongenes konge er å finne i lille, stusselige Betlehem, mens vakre Jerusalem med sitt flotte palass, bare bringer fiender inn på scenen. De utenforstående stjernetyderne leter etter og bøyer seg for Jesus. De skriftlærde og prestene blant Israels folk derimot, løfter ikke en finger. De som kjente profetiene om Jødenes konge aller best, velger å ignorere tegnene på hans komme. Kanskje de var presset av Herodes, eller brydde seg for mye om egen status og rikdom.

Vi liker bedre å identifisere oss med vismennene enn den religiøse eliten. Men vi kan også bli blindet av tørr kunnskap om Gud uten en levende tro på ham. Vil vi heller gjøre andre mennesker fornøyd og jage etter status og rikdom, enn å slippe alt for å hylle Jesus? Han som ble menneske i trange kår og flyttet inn midt iblant oss. Iblant både astrologer og prester.