Vi kan få gi avkall på ting i livet for noe viktigere
To ting vi kan lære av profetinnen Anna.
Luk 2,36-38
Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Utholdenhet for Jesus, det er noe av det jeg sitter igjen med etter å ha lest disse tre versene om Anna. Anna var profet i Israel og fikk faktisk oppleve det de fleste profetene før henne aldri fikk. Hun fikk på en måte se profetien, Jesus Kristus selv.
Profetipiksler
Den første delen av Bibelen, det gamle testamentet, er jo full av profeter og profetier. Hvis vi sammenlikner med et skjermbilde kan vi si at de hver for seg bidro med sine piksler. Om vi legger alle disse sammen blir det et klart og tydelig bilde av ham som Gud skulle sende.
Anna var en av disse og nå var hun blitt en krok på åttifire! Men Anna hadde ikke stivnet til. Det er tydelig at hun levde i alle disse profetenes piksler og dermed så klart: dette er ham! Her er friheten for Jerusalem! Verdens håp. Frelseren.
Selv om vi bare har tre vers om Anna er det veldig, veldig mye å lære av henne. Et godt tips er å lese mer om henne på foross.no her.
To lærdommer
Selv om vi ikke vet så mye om Annas profetitjeneste er det to ting vi skal ta med oss.
- For det første handlet den om Jesus! Det er en avgjørende sjekk for profetisk tale, at den handler om Jesus, hva han har gjort og hva det betyr for oss. Anna fortsatte med dette etter at hun selv fikk møte Jesus også.
2. For det andre viser hun oss trofasthet i tjenesten. Fanuel, hennes far, er ukjent for oss, men det er grunn til å tro at hennes familie hadde hatt råd til å delta i de skarpeste budkrigene om Jerusalems flotteste villaer om de ønsket. Det virker ikke som at dette var viktig for Anna. Hun var også enke og kunne giftet seg på nytt, men dette valgte hun bort.
Hun brukte hele livet sitt på å følge Messias og hjelpe andre å følge ham.
Jeg er bra sikker på at Anna verken foraktet penger eller viktige relasjoner i livet, men hun hadde likevel noe som var enda viktigere. Hun var blant dem som «ventet på frihet for Jerusalem», og hadde fått en profettjeneste å forvalte. Hun brukte hele livet sitt på å følge Messias og hjelpe andre å følge ham.
Avkall for noe viktigere
Kanskje er nettopp disse to forholdene ekstra talende for oss i Norge akkurat nå? Er du villig til å gi avkall på noen relasjoner i livet? Eller på komforten høyere lønn vil kunne gi deg?
Ikke forakt noen av disse tingene, men la likevel Annas eksempel tale i livet ditt og være et forbilde.