Bibelteksten finner vi i Lukasevangeliet 15,11–32:

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
  Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
  Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Du kan også lytte til andakten her: 

To sønner

Dagens tekst blir ofte kalt “Sønnen som kom hjem,” eller “Den fortapte sønn,” og er en av de mest kjente fortellingene i Bibelen.

Men historien handler ikke bare om sønnen som kom hjem, men også om sønnen som allerede var hjemme. Den begynner nemlig slik: “En mann hadde to sønner.”  Det er altså to brødre vi hører om.

Den fortapte sønnen

Den yngste kommer en dag og ber faren sin om forskudd på arven. Vi hører videre at han tar det ene dårlige valget etter det andre, til han er så langt nede i søla (bokstavelig talt) at han ikke ser noen annen mulighet enn å krype tilbake til faren og be om tilgivelse.

Etter alt han har gjort galt, tør han ikke håpe på noe bedre enn å bli en tjener i sitt eget hjem. Men på vei hjem oppdager han at faren har ventet på ham hele tiden, og med åpne armer tilgir faren alt og lager en kjempefest for sønnen sin!

All ydmykelse og skam blir snudd til glede, fordi faren viser en større kjærlighet og nåde enn sønnen kunne drømme om.

Den pliktoppfyllende sønnen

Men midt i festen og gleden er det én som står utenfor og ikke vil være med på feiringen.

Den eldre broren har nemlig jobbet pliktoppfyllende hjemme på gården mens lillebror har vært ute og festet.

Og mens han står ute i mørket, dveler han over urettferdigheten i at brorens dårlige oppførsel blir belønnet med fest, mens det å stille opp for faren hver eneste dag tilsynelatende ikke gir ham lønn for strevet. Han blir sint og bitter.

Bitterhet

Og selv om vi skulle ønske det ikke var slik, tror jeg flere kan kjenne seg igjen i noen av storebrorens bitre følelser. Følelsen av at vi egentlig fortjener bedre enn andre.

At vi som har vært trofaste kristne og ber hver dag, har gjort oss fortjent til flere bønnesvar enn dem som nesten aldri ber.

Det er også fort å glemme at i Guds familie er vi ikke konkurrenter, men brødre og søstre.

Det er vanskelig å glede seg over at det går bra med andre når man tenker på denne måten.

Det er også fort å glemme at i Guds familie er vi ikke konkurrenter, men brødre og søstre. Hvis Gud lager fest for broren din, betyr det ikke at han har mindre oppmerksomhet eller mindre nåde å gi til deg.

Dømmer andre

Da Jesus fortalte denne lignelsen, var det fariseerne, de religiøse lederne, som hørte på.

Disse likte dårlig at Jesus var sammen med mennesker de så på som mer syndige enn seg selv, og de satte seg ofte til dommere over andre. Akkurat som storebroren. Og kanskje ville Jesus lære dem noe ved å fortelle om ham.

For storebroren tok feil på så mange måter. For det første er det løgn når han sier til faren: «Jeg har aldri gjort imot ditt bud.» Om ikke annet beviser han at han ikke alltid er lydig ved å boikotte festen som faren har laget. Og i 1. Johannes 1,8 står det: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv».

En barmhjertig far

Kanskje er det viktigste vi kan ta med oss fra denne historien at vi har en barmhjertig far som vil møte alle med den samme ufortjente nåden og tilgivelsen.

Enten vi har gått oss vill som den yngste, eller er blitt bitre og selvrettferdige som den eldste, kaller Gud oss «Barnet mitt» og inviterer oss til å vende oss om til ham og bli med på festen.