Velsignelse
Hva betyr «velsignelse»? Vi skjønner at det er noe bra, og at det har med Gud å gjøre, men hva mer?
«Som folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den! – slik vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.» (Jes 65,8) Dette bibelverset hjelper oss til å se hvor konkret ordet velsignelse kunne brukes i det gamle Israel. En drue som er full av saft og kraft, og som ikke har punktert eller tørket ut som en rosin, har en «velsignelse» i seg! Det bildet kan vi gjerne overføre på større saker.
I Salmenes Bok leser vi om at også mennesker kan få velsigne hverandre: «Herrens velsignelse være over dere, vi velsigner dere i Herrens navn!» (Sal 129,8) Den velsignelsen som brukes mest i dag, finner vi i 4 Mos 6,24-26. Den har tre «ledd»:
«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»
Tenker vi etter, så aner vi et sterkt kroppsspråk bak uttrykket «ansiktet lyser». Ansiktet er sjelens speil. Her lyser Guds ansikt av nåde. Når «Guds ansikt lyser over oss», handler det om noe varig og stabilt. Han gir oss mer enn et glimt eller streif av lys. Hans gode ansikt lyste over Job, også når livet hans kjentes som mest elendig: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham» (Job 35,14).
Gud, velsigne han der, kan vi si inne i oss når vi har truffet noen
Ordet «fred» heter på hebraisk «shalom». Ordet brukes ellers på hebraisk om å betale eller å innfri et løfte. Bokstavelig kan da «shalom» oversettes med «Betalt!» eller «Innfridd!» Aldri passer denne hilsenen bedre enn i Jesu munn påskedags kveld: «Fred være med dere!» (Joh 20,19). Det er livredde disipler bak låste dører som får høre Jesus si det, tre dager etter korsfesteslen: «Det er betalt, innfridd, gjort opp for dere!»
«Slik skal dere legge mitt navn på Israels barn», står det rett etter selve velsignelsen. Det hele høres så fabelaktig konkret ut, nesten som når du brer teppet over et barn som sover. Vi skal få «legge», «breie ut» Guds navn over den som velsignes. Vi sier «Ha det!» eller «Stå på!» eller «Vi snakkes!» Men det går altså an å ta Gud med inn i slikt også, i alle fall inne i seg: «Gud, velsigne han der!» kan vi si inne i oss når vi har truffet noen.
Foto: Maria Celine Kolberg