1. Be sammen. Be gjerne konkret om å få bli bedre kjent med Jesus gjennom disse bibeltekstene, episoden og gjennom samtalen etterpå.
2. Les bibeltekstene som er bakteppet for episoden dere snart skal se.
3. Se episoden.
4. Snakk sammen om spørsmålene og gi rom for å undre dere sammen.

Persongalleri

I denne episoden introduseres vi blant annet for følgende nye personer:

• Lasarus –  en venn av Jesus
• Marta og Maria – søstrene til Lasarus

Bibeltekster til episode 3

Jesus reiser hjem til Nasaret. Ryktene om at han har blitt kjent, og folk er spent på å høre ham, helt til han forteller i synagogen at han er Messias:

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
 for han har salvet meg
 til å forkynne et godt budskap for fattige.
 Han har sendt meg for å rope ut
 at fanger skal få frihet
 og blinde få synet igjen,
 for å sette undertrykte fri
 og rope ut et nådens år fra Herren.

Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
  Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’»
Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. (Lukas 4,16-30)

Se episode 3: 53 min

Spørsmål det går an å snakke om etter episode 3:

1. Hva gjorde mest inntrykk i denne episoden? La hver person få tid til å dele litt hver.
2. Når Jesus kommer hjem til Nasaret har brødrene hans dratt fordi han skulle komme. Hvorfor tror du de syns det var vanskelig å treffe ham?
3. Når Jesus forteller i synagogen at han er Messias, redningsmannen det står profetert om i jødenes skrifter, blir folk sinte. Hva tror du de tenkte?
4. Hva tror du Jesus følte og tenkte når han skulle dele om hvem han var i sin hjemby, der han hadde vokst opp og kjente mange?
5. Jødene hadde et tydelig bilde av hvem Messias skulle være. På hvilken måte hindret det dem å se hvem Jesus var?
6. De i synagogen spør Jesus om han kan vise tegn slik at de kan tro på ham, og en av dem sier: «En sann profet fra Herren ville ikke nektet sitt folk tegn og under.»
   Noen ganger kan vi også ha forestillinger om Gud og si: «Min Gud kunne aldri gjort…» Har du noen forestillinger om Gud som «setter ham i bås» og som hindrer deg fra å være åpen for hvem Gud kan være og hva han kan romme?
7. Jesus gråter ved graven til sin jordiske far, Josef. Hva tenker du om at Jesus vekket andre opp fra de døde, men ikke gjorde det med sin egen far, når han selv savnet ham og visste at moren Maria savnet ham?

BONUS

Vi ser noen tilbakeblikk fra at Jesus var en liten gutt på samme måte som alle oss andre mennesker. Han måtte lære å lese, gjøre praktiske ting osv.
Reflekter litt over hva det egentlig betyr at Gud, skaper av alle ting, gjorde seg til et lite skrøpelig menneske som måtte gjennom alt det et menneskeliv innebærer.
Hva tenker du om det?

Nøkkelvers– lær det gjerne utenat

Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh 12,47)