Bibelteksten finner vi i 5 Mos 30,11-15.

Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»
Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.

Du kan også lytte til andakten her:

Regler for et godt liv

Dagens tekst er hentet fra det som ofte kalles avskjedstalen til Moses. I 40 år hadde han prøvd å lede Israelsfolket ut fra slaveri i Egypt og mot landet Gud hadde lovet dem, og han hadde gjort sitt beste for å gjøre det Gud ba ham om.

Han hadde ledet et folk som visste lite om Gud fra før, og som trengte å vite hvordan de skulle leve et liv etter Guds bud.

På en veldig konkret måte fortalte Gud dem gjennom Moses hvilke lover og regler de skulle følge slik at de kunne leve sammen og være gode mot hverandre, og forholde seg til sin Gud på den rette måten.

Gud vs. andre guder

I tiden da Moses og disse israelittene levde var det vanlig å tilbe avguder som føltes fjerne og utilnærmelige, og kanskje var det disse Israelittene var blitt vant til mens de levde i Egypt.

Dette var avguder som hele tiden måtte blidgjøres så de ikke skulle straffe, og det føltes som de var langt unna menneskene.

Hvordan var det så med Israels Gud?

Ingen stigeklatring

Budene Gud kom med ble gitt av en Gud som valgte å komme ned til menneskene i stedet for at de skulle nå opp på Hans nivå.

I stedet for at israelittene hadde valgt Gud var det Han som valgte dem, Han tok initiativet.

Bryr vi oss om hva Guds bud sier, og tar vi oss tid til å bli kjent med dem og følge dem?

Dette gjør noe med budene Han gir til dem også. Budene er, som teksten sier, ikke langt borte slik at man må dra opp i himmelen for å hente dem ned, eller på den andre siden av havet slik at man må dra dit for å lete etter dem. Nei, de er nær menneskene slik at vi kan leve etter dem.

De er gitt av en Gud som er slik David beskriver ham i en Salme:

«Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der»
(Salme 139,7-10).

Stoler vi på Gud?

Når vi kjenner en Gud som har valgt oss slik Han valgte Israelsfolket, en som tok det første steget og er den som ønsker å få være vår Far og Gud, er det ikke også slik at vi stoler på at Hans bud til oss er rette? Og at de ikke bare kan være til inspirasjon for oss som gode verdier og god moral?

Moses sier i dagens tekst at å velge å følge Gud og hans bud er å velge mellom «livet og det gode og døden og det onde.»

Tar vi dem på alvor? Bryr vi oss om hva Guds bud sier, og tar vi oss tid til å bli kjent med dem og følge dem?