Bibelteksten finner vi i 1.Korinterbrev 13,1-7:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Mor Teresa er et navn som de fleste kjenner. Hun var en kvinne som vandret blant de aller fattigste i verden.

En gang besøkte hun et skur der barnas øyne var hule og foreldrene radmagre. De hadde ikke spist på flere dager. Mor Teresa hadde tatt med til familien en liten porsjon ris. Da hun ga risen til moren, delte moren risen i to porsjoner, og reiste seg for å forlate rommet. «Hvor skal du?» spurte mor Teresa. Kvinnen svarte: «De som bor ved siden av oss er også sultne».

Kjærlighetens atmosfære

Disse kvinnene vasset aldri i overflod som vi gjør. Men kanskje de har litt å lære oss om det å følge Jesus.

For han sa: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» Kjærligheten er en ny atmosfære å leve i, en grunninnstilling i hjertene som velsigner alt annet.

I dagens tekst skriver Paulus: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle» (1 Kor 13,1).

Flotte ord og et skinnende image ser kanskje bra ut ved første øyekast, men uten kjærlighetens bakteppe, er de lite verdifulle. Men får kjærligheten følge det vi gjør, kan vi peke mot Gud og Kristus i hverdagen.

Nestekjærlighet

Paulus skriver videre at selv om mennesket har profetisk gave, all kunnskap og til og med den sterkeste tro, men ikke kjærlighetens bakteppe – «da er jeg intet».

Jeg tror det han prøver å si er at om vi ønsker å bety noe for andre, da må vi ha en aktiv og søkende kjærlighet.

Kirkefader Augustin beskriver også nestekjærligheten så vakkert da han skriver:
«kjærligheten har hender som hjelper andre. Den har føtter som skynder seg til de fattige og trengende. Den har øyne til å se elendighet og nød. Den har ører som hører sukkene og sorgene hos mennesker. Slik ser kjærligheten ut».

Kjærlighetens vitnesbyrd

Asbjørn Kvalbein, en forfatter, forkynner og teolog, skriver i en av sine andaktsbøker: «Kjærligheten kan være en døråpner for evangeliet.»

Å bli i Jesus og å bli i hans kjærlighet er samme sak.

Det var dette Jesus ønsket å formidle til sine disipler, ved det siste måltidet før korsfestelsen. Jesus sa til sine disipler: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,35)

Bli i Jesu kjærlighet

Dette med å elske sin neste er utfordrende ikke sant? Men heldigvis har Jesus sagt akkurat hva vi må gjøre: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!

Er ikke dette nydelig? Å bli i Jesus og å bli i hans kjærlighet er samme sak. Vår kjærlighet oppstår først og fremst i møte med Guds kjærlighetsåpenbaring i Jesus Kristus: «Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19).

Jo mer dybde vi får av denne ubetingede kjærligheten som er åpenbart i Kristus – der vi finner tilgivelsen for våre synder, barnekåret hos Gud og det evige liv – desto mer kan vi få gi den samme kjærligheten videre til vår neste.