Joh 11,1-5

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.

Dagens tekst er hentet fra en lengre fortelling som handler om noe av det tyngste som kan skje med oss mennesker, men den ender med et mirakel og et håp om evig liv!

Den handler om hva som skjer når tragedier skjer i livet vårt, hvor er Gud da?

Venner av Jesus

Lasarus var broren til Marta og Maria, og vi hører mye om disse søsknene i evangeliene. Jesus var ofte sammen med dem, han var glad i dem og de var glade i ham.

Så mye brydde søsteren Maria seg om Jesus at hun ved en annen anledning salvet Jesu føtter med en salve verdt tre hundre denarer (Joh 12), en enorm sum!

Det er også tydelig at søsknene visste at Jesus var en som kunne helbrede, og når Lasarus blir syk ber de om hjelp. Søstrene sender Jesus budet: “Herre, han som du er så glad i, er syk.”

Selv har jeg alltid stusset litt ved det som skjer videre. For i stedet for å løpe alt han kan, eller få tak i den raskeste hesten i nærheten og så fort som mulig helbrede Lasarus som han er så glad, blir han to dager der han er før han legger i vei mot Betania der Lasarus bor. Hvorfor gjør han det? Og i mellomtiden dør Lasarus.

Når Gud ikke helbreder

Grunnen til at denne teksten noen ganger kan være vond å lese er fordi de fleste av oss har opplevd det Maria og Marta går gjennom her.

Jeg har også opplevd at mennesker jeg er glad i er syke og holder på å dø, og jeg har bedt på mine knær om at Jesus som kan helbrede og som er enda mer glad i disse menneskene enn jeg er skal gjøre dem friske.

Det er vanskelig å forstå hvorfor ting ikke skjer slik vi skulle ønske det gjorde.

Og det har ikke alltid skjedd. Hva gjør vi da? Og hva sier det om Gud når han ikke hjelper med det vi vet han har makt til å gjøre?

Dette er et spørsmål mange før meg har stilt seg uten å få et veldig tydelig svar som løser alt vi lurer på i forbindelse med dette. Vi vet at Jesus har all makt og vi vet at han elsker alle mennesker og vil alles beste.

Men det er vanskelig å forstå hvorfor ting ikke skjer slik vi skulle ønske det gjorde, og slik vi mener det hadde vært best.

Jesus bryr seg

Likevel er det utrolig mye trøst i disse versene i denne teksten. I vers 5 skriver forfatteren Johannes ganske enkelt “Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.” Jesus var glad i vennen sin.

Det står videre i kapitlet at Jesus ble “opprørt og rystet i sitt innerste” da han så Lasarus’ familie som sørget etter at han var død, og menneskene rundt sier: “Se hvor glad han var i ham!” Og enda enklere og sterkere står det i vers 35: “Jesus gråt.”

La oss ikke tro at han tar lett på vår sorg og lidelse.

Vi vet ikke hvorfor Jesus noen ganger helbreder menneskene rundt oss og noen ganger ikke, men la det ikke være noen tvil om at Jesus bryr seg enda mer om dem enn det du og jeg gjør.

La oss ikke tro at han tar lett på vår sorg og lidelse, han som teller hvert hårstrå vi har på hodet (Lukas 12:6-7), han som vet hva vi trenger før vi ber om det (Matt 6:8) og han som frivillig ble drept slik at vi skal få livet tilbake (Joh 3:16).

Håp om liv etter døden

Jesus vekket Lasarus opp fra de døde, men før det, mens Lasarus var død og søsteren Marta sørget, fortalte han henne noe hun trengte å vite:

“Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh 11:25-26).