Marias jul
Hva gjør du egentlig når Gud får deg gravid midt i bryllupsplanleggingen?
Bibelske personer
Denne julen vil iTro fortelle om juleevangeliet fra en litt annen vinkling, ved å fokusere på hvordan det må ha vært for noen av de personene som på forskjellige måter opplevde hendelsene på nært hold.
Jeg har kjent noen bruder i mitt liv. De er unge, fagre og sykt lykkelige. Mange av dem har vært litt (veldig) stressa, og siden jeg vanker en del i kristne kretser har mange av dem vært jomfruer.
Svært få av dem har vært gravide. Og ganske nøyaktig ingen av dem har vært gravide jomfruer.
Det var derimot Maria. En umulighet, ifølge vitenskapen, skjønt alt er jo mulig for Gud. Men prøv å si det til typen, du – for ikke å snakke om den høyst elskede svigermor!
Jeg har også kjent noen førstegangsfødende i mitt liv. De er gjerne også unge, fagre og sykt lykkelige. Mange av dem har vært stressa, men siden jeg vanker i hovedsakelig norske kretser har de hatt alt de trenger og mer til.
Absolutt ingen av dem la seg til å føde i ei høysåte i en gammel stall
Svært få av dem reiste til et sykehus i nabofylket for å føde. Ingen av dem (så vidt jeg vet) reiste til fots (eller på en eselrygg). Og absolutt ingen av dem la seg til å føde i ei høysåte i en gammel stall.
Maria, derimot, den unge jenta med bein i nesa og verdens frelser i magen, gjorde alt det der. Fartet land og strand rundt i høygravid tilstand for å ordne med folkeregisteret.
Jeg tipper hun var litt stressa innimellom.
Og med god grunn. La oss oppsummere: Hun var ung, sannsynligvis ikke spesielt rik, og skulle gifte seg med en skikkelig bra fyr. Digg. Men så ble hun gravid, like før bryllupet – og det var ikke engang typen sin unge! Det logiske ville være at typen slo opp og hun måtte dra til en fjern slektning til ungen var kommet.
En engel forklarte situasjonen
Jammen bra at hun hadde førsteklasses type og slektninger! Og litt hjelp fra en engel (det skulle da bare mangle). Så selv om Josef, bra mann som han var, bare ville avlyse bryllupet så stille som mulig for å ikke gjøre ting verre enn de var, slapp han det også. En engel forklarte situasjonen (Matt 1, 18-25), og så flyttet de sammen likevel. Og Maria slapp skammen med å være gravid og ugift.
Og da hun dro på besøk til sin slektning Elisabet (hun som ble mor til døperen Johannes), sørget Den hellige ånd for at Elisabet skjønte situasjonen (Luk 1, 41-45).
Det var nok både slitsomt og skummelt å være uforklarlig gravid som ung jente i en småby for to tusen år siden. Og det var nok enda skumlere å skulle føde i et uthus langt hjemmefra. Men Maria fikk oppleve at Gud var med henne fra start til slutt. Og hvis man først skal føde i en stall, tror jeg knapt det kan bli bedre enn å oppleve det med en grepa kar som Josef ved sin side.
Ill.foto: Gabriela Camerotti på Flickr.com
