1. Takk og be for samlingen
2. Les Salme 104  hver for dere, og noter ned hva som treffer dere
3. Lytt til: Eksplosjon av David André Østby
4. Les teksten under, høyt i fellesskap
5. Snakk sammen om spørsmålene nederst
6. Del bønneemner og be for hverandre

HERRE, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram.

Et av de mest grunnleggende spørsmålene som vi mennesker kan stille oss har å gjøre med vårt opphav. Hvor kommer vi fra? Finnes det noen mening med vår eksistens? Med at vi eksisterer og fungerer slik vi gjør?

Meningen med livet

Lignende spørsmål kan stilles om verden også. Er det en tilfeldighet at noe i det hele tatt eksisterer? Eller finnes det ordninger i skapelsen som henger sammen med at verden har sitt opphav i Gud? En grunn til at debatten om skapelse eller evolusjon, tilfeldighet eller design, vekker så sterke følelser, er at svaret får så store konsekvenser. Det som står på spill er jo intet mindre enn meningen med livet: Er poenget å kjempe seg frem med nebb og klør i denne verden, eller lære å kjenne, elske og lyde vår Skaper?

For Bibelens forfattere er det helt grunnleggende å snakke om Gud som skaper. Det er der, i skapelsesfortellingen, at Guds ord har satt sitt avtrykk, og det er dette som vi får en både lang og poetisk beskrivelse av i dagens tekst.

Det at Gud er skaper av alle ting får en mengde konsekvenser. Her er noen eksempler:

En mening med alt som skjer?

Denne verden, og det som skjer her, har en mening. Ikke slik at absolutt alt som skjer er Guds vilje, men at man i ulike situasjoner kan stille seg spørsmålet: Hva er Guds vilje i denne situasjonen?

Vi er forvaltere

Denne verden har en rettmessig Herre. Den som har skapt verden må jo også være «eier» av den. Som mennesker skal vi derfor se på oss selv som forvaltere, vi har ikke rett å gjøre hva vi vil med Guds skaperverk.

Målet for vår takk

Om det er Gud som er skaper av alle ting, er det også han vi burde vende oss til i tilbedelsen. Bare den som er Skaperen fortjener vår tro og lydighet. Religioner som setter det skapte eller noen annen gud eller makt i sentrum, er falske.

Skaperen gir spillereglene

Det finnes noe som er rett, og noe som er galt. Om Gud er verdens designer, må det også være han som definerer hva som er den beste måten å leve i den på. Det kan også sies motsatt som Dostojevskij gjorde på 1800-tallet:

Om Gud er død, er alt tillat. (Dostojevskij)

I flere av Bibelens tekster om dette temaet finnes det en ganske alvorlig tone. Det ser vi gjennom koblingen mellom Gud som Skaper, og Gud som dommer. Om det er Gud som har skapt universet, er det også for ham vi må gjøre opp på «dommens dag». Hva gjorde vi ut av livet vi fikk?

«Derfor har de ingen unnskyldning»

Troen på Skaperen leder oss også til en sterk kritikk av vantro. «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram», skriver Paulus. «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning» (Rom 1,19-20). Skaperverkets storhet og skjønnhet gjør det uforståelig at man kan fornekte Guds eksistens. Hvordan skulle denne komplekse verden vi lever i bare være en tilfeldighet?

En Gud som ser og elsker

Dessuten er Bibelens tale om Gud som Skaperen en fantastisk trøst. Som vi allerede har konstatert: Om Gud er opphavet til alt finnes det en mening med denne verden. Det finnes noen som både ser oss og elsker oss.

Dette kan være vanskelig å tro, men Bibelen forteller oss at det er sannheten.

Spørsmål

1. Sett ord på din egen tro: betyr det noe for deg at Gud er hele verdens skaper? Hva da?
2. Hvilke konsekvenser får det for dine ikke-kristne venner at de ikke tror på en skaper?
3. Les de fire første punktene i teksten på ny. Hvilke tanker vekkes hos deg ut fra disse?
4. Hva tenkte du når du leste dagens bibeltekst? Hvordan oppsummerer forfatteren salmen? (v 31-35).
5. Hvordan reagerer du på Paulus ord i Romerbrevet 1,18-20?