LEVENDE TRO: Bekymre dere ikke
Dette er det sjette av åtte bibelgruppeopplegg i serien "Bergprekenen".
- Takk og be for samlingen
- Les Matteus 6,25-34 hver for dere, og noter ned hva som treffer dere
- Lytt til: Do not worry – Ellie Holcomb
- Les teksten under høyt i fellesskap
- Snakk sammen om spørsmålene nederst
- Del bønneemner og be for hverandre
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Har du noen gang bekymret deg for noe? Eh, ja, selvfølgelig! For et utrolig dumt spørsmål. Alle mennesker bekymrer seg for ting, og for noen kommer bekymring veldig lett.
Det visste Jesus. Han var et menneske og han vet akkurat hvordan vi har det. Han vet at livet er fullt av uforutsigbare faktorer, og at vi på ingen måte får til å ha kontroll på alt, slik at vi kan senke skuldrene. Så temaet for denne samlingen er mildt sagt livsnært.
Hva er Jesu budskap til oss som bekymrer oss? Kort sagt: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (v. 33). Det ligger viktige sannheter i den setningen.
I versene før har Jesus beskrevet hvordan vi har det, vi som bekymrer oss, og forklart at det ikke er behov for bekymring: Gud bryr seg jo om oss, og vi er det viktigste i skaperverket.
Ligger i vår natur
Selv om det er gode argumenter for å ikke bekymre seg, er det vanskelig å slå seg til ro med: «Ja ja, da får jeg bare slutte å bekymre meg da, siden Jesus sier det.»
Det ligger i vår natur å forsøke å ta kontroll over det uforutsigbare selv. Vi skaffer oss forsikringer, legger planer, tenker masse på det vi ikke vet helt sikkert hvordan kommer til å gå, og tenker kanskje at det å bekymre seg for en ting i alle fall er en slags måte å ha kontroll på det ukontrollerbare.
Hva om flyet styrter? Jeg blir alvorlig syk? Det skjer en bilulykke? Jeg stryker på eksamen? Den istappen detter i hodet på meg?
Bekymring finnes i alle slags varianter, og kan oppleves både velbegrunna og nevrotisk. Uansett er faktum at vi bekymrer oss og Jesus tar det på alvor.
Guds perspektiv
Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Vi vil nok aldri bli helt fri fra bekymringer mens vi lever her på jord, men vi skal få erfare at Gud vil hjelpe oss med det.
Søk ham, be til ham, fyll deg med sannheter fra Bibelen, Guds ord. La han få gi deg erfaringen om at han holder sine løfter og gir deg fred i uroen.
Så skal dere få alt det andre i tillegg. Gud vil gi deg alt det beste. Og øverst på hans liste står frelse i troen på Jesus og et liv med Den hellige ånd. Ånden vil skape tro i hjertet ditt, gi deg veiledning gjennom livet og et nært forhold til Gud selv.
Vi har lett for å tenke at alt det som står øverst på vår ønskeliste, «alt det andre», er det som er best for oss. Derfor har vi godt av å lære og bli minnet på at Guds perspektiv på vårt liv kan være annerledes enn vårt eget.
Det er ikke gode karakterer, status og eiendeler som står høyt på Guds liste for deg i ditt liv, men han vil velsigne deg og gi deg gode ting, etter sin vilje. Når vi søker Gud og blir bedre kjent med ham, forstår vi også mer av hva som er det gode han vil gi oss.
Gå til Gud med det
Jesus tar livet vårt på alvor. Han er tydelig og direkte når han kaller oss «lite troende» (v. 30) og minner oss på ganske selvsagte «dumheter» vi kan leve etter: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» (v. 27).
Bekymringene hjelper oss ingenting, men for at vi skal kunne leve bedre med det som plager oss, er løsningen å gå til Gud med det.
Ikke hold bekymringene for deg selv og tro at du har kontroll på livet. Du har ikke det, men Gud sier: «Kom til meg med det! Du er ikke alene.»
Spørsmål til samtale
1. Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
2. Hvilke bekymringer kan tynge deg?
3.Har du noen bibelvers som betyr ekstra mye for deg når du blir plaga med bekymring? Hvis ikke, har dere noen å dele med hverandre som kan bli til hjelp senere
4. Prøv å sette ord på det du tror på: Hva sier Jesus at vi skal gjøre når vi bekymrer oss? Og hvorfor skal vi ikke bekymre oss
5. Hva tenker du når du hører Jesus si: «Dere lite troende!» (v. 30)?