Lekmann

Et saftig slagord fra bedehuset er «lekmann» eller «legmann». Folk snakker om «lekmannsbevegelsen» eller «lekmannslinja». Hva betyr det egentlig?
«Legmann» har ingen  ting med en lege å gjøre. Det er et annet ord. En lekmann behøver heller ikke være særlig god til å leke. Det er også et helt annet ord.
Lekmann betyr egentlig en amatør, en som ikke er utdannet eller har studert det faget en snakker om. Om jeg som er lærer snekrer litt på garasjen og får besøk av en tømmermester, begynner jeg straks å unnskylde meg og snekringen min, «du skjønner, jeg er bare en lekmann på området.»
I den katolske  kirken er det kjempeforskjell på en prest og en lekmann. En prest er innviet (ordinert), og skal ha både forstand på faget (teologien) og rettighet til å holde gudstjenester.
I Det gamle testamente var det også klare regler for hvem som kunne være prester og ofre til Herren. Det var bare de som var av Levis ætt, og av Arons familie. (Det står masse om det i 2. Mosebok 29 og 3. Mosebok 8 og 9.) De gangene andre prøvde å snike seg inn i prestetjenesten straffet Gud dem hardt (1. Sam 13 og 2. Krøn 23:16-23).

Alle kristne er Guds prester på jorden

I Det nye  testamente er dette ganske annerledes. Jesus blir kalt vår prest, til og med vår Yppersteprest (Heb 7:26). Men også alle kristne blir kalt for prester: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» (1. Pet 2:9)
Det er altså slik at alle kristne er Guds prester på jorden. Det betyr at vi kan be til Gud uten noen mellommann. Mange katolikker tror riktignok at det er greiere å gå om en «helgen», og be dem om å be for oss til Gud, men i Jesu navn kan vi alle be direkte til Gud.
Vi kan og  skal også vitne om Jesus. Både kvinner og menn, barn, unge, voksne og gamle, skal få si fra til alle som vil høre om Jesus og frelsen. Til og med på møter kan vi være med å åpne, holde vitnesbyrd eller ha andakt, selv om vi ikke har studert teologi eller gått bibelskole. Dette kaller fagfolka for «det allmenne prestedømme». I militæret snakker de om «allmenn verneplikt». Vi kan heller si «allmenn vitneplikt».

I kirkene er det fortsatt mange som gjør stor forskjell på prester og lekfolk

Når vi leser  Det nye testamente står det ingen steder noe om at de som er menighetens ledere kalles prester. Det står om at menighetene hadde hyrder (sauegjetere), eldste (storebrødre), tilsynsmenn, forstandere og menighetstjenere. Men det står aldri en bokstav om at de kristne menighetene hadde «prester». Slik er det fordi Jesus er vår prest. Og vi er alle «prester».
I kirkene er det fortsatt mange som gjør stor forskjell på prester og lekfolk. I forhold til Bibelen gjør de for stor forskjell. Mange nådegaver risikerer å bli satt på sidelinjen og ikke komme i bruk. Derfor trenger Guds folk å høre igjen om det allmenne prestedømmet og den allmenne bønneretten og vitneplikten. Guds folk skal være et myndig folk, der innsikt i Guds ord er mye viktigere enn posisjoner, ordinasjoner eller formell utdannelse.
Foto: Maria Celine Kolberg