Lukas 10,25-37:

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:

 «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.

Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.

Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Et godt spørsmål

Den lovkyndige, eller advokaten som han også kan kalles, stiller et godt spørsmål. Vil ikke vi også vite hva vi skal gjøre for å få evig liv? Jesus svarer ved å henvise advokaten til Guds ord. Hva står – og hvordan tolker du det? Du skal elske Gud, din neste og deg selv med hele deg.

Dette er et bud som er like aktuelt for oss i dag. Men hvordan elsker vi Gud? Ved å tro på hans sønn Jesus Kristus, og å leve tett på ham for å ta imot hans velsignelser og ledelse i våre liv. Det er ikke nok å bare vitehva Gud krever og ber oss om, vi må sette det ut i praksis. «Gjør det, så skal du leve», sa Jesus.

Advokaten er ikke fornøyd. Han vil rettferdiggjøre seg selv. Et jødisk visdomsskrift han kjente til, Siraks bok 12:1-4, sa at man ikke skal hjelpe syndere og ugudelige, men bare vise godhet mot de rettferdige. Advokaten tenkte sannsynligvis: «Hvordan kan jeg vite hvem som er Guds folk (rettferdige) så jeg kan elske dem?»

Jesus godtar ikke forskjellsbehandling

Jesus godtar ikke denne begrensningen. Han tolererer ikke forskjellsbehandling. For å forklare advokaten hvem hans neste er, forteller Jesus en lignelse.

Handlingen finner sted på veien mellom Jerusalem og Jeriko. Det var ikke tilfeldig. Denne strekningen hadde et farlig rykte på seg, med tørt ørkenlandskap omgitt av klipper som var perfekte skjulesteder for de mange røverne i området. Her blir en mann brutalt overfalt, og han ligger halvdød igjen på åstedet.

Hvem kan vi sammenligne samaritanen med i vår tid?

Presten i lignelsen er kanskje ferdig med vaktskiftet hans i Jerusalem, og vender snuten hjemover mot storbyen Jeriko. I dag kunne kanskje presten og levitten vært en vel ansett prest og en professor i teologi? Alle forventet at de ville hjelpe til – det var jo deres jobb å vise Guds kjærlighet. Men nei, de hadde gått for dagen, vaktskiftet var over.

Et stort vendepunkt

SÅ kommer vendepunktet. Samaritanen. En frafallen. Å spise med en samaritan var like ille for jødene som å spise gris – urent og totalt uakseptabelt. For Jesu tilhørere var det helt sjokkerende at Jesus skulle velge denne synderen som historiens helt, og at de vel ansette prestene og levittene gikk tapende ut av historien.

Hvem kan vi sammenligne samaritanen med i vår tid? Hvilken menneskegruppe har samfunnet vårt minst til overs for? Narkomane? Ekstremister? Den personen du ikke forventer godhet fra, kan vise oss hvor utfordrende Jesu historie var.

Det letteste er å gjøre som presten og levitten – bare unngå ham. De så, men gikk forbi.

Uventet godhet

Samaritanen derimot, ofrer sin trygghet, tid, krefter og penger på den halvdøde mannen på gata. Et vertshus blir det nærmeste tilfluktsstedet, men vertshusene var tvilsomme steder, og vertshuseiere var ikke noe bedre. Vertshus ble forbundet med tyver, horer, og skitt. Helten vår passet derfor på den hjelpeløse mannen resten av dagen og natten.

Neste morgen lot han det være mye penger igjen til stell av mannen. Samaritanen betalte nok til tre ukers kost og losji for den skadde, det sier litt om mannens skader og samaritanens godhet. Og om dette ikke var nok, kunne vertshuseieren få mer penger fra samaritanen siden.

For en uventet godhet! Hvem oppførte seg som et medmenneske, spør Jesus. Advokaten klarer ikke ta ordet «samaritan» i sin munn engang, men Jesu poeng er klart. Din neste er den som trenger deg. Gjør som samaritanen!