Jesus snakket både om Guds farskjærlighet og om det alvorlige ved fortapelsen
Vi har en tendens til å fokusere for mye enten på det ene eller det andre. Jesus gir oss begge.
Bibelteksten finner vi i Matteusevangeliet 18,1-11:
Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild.
Du kan også lytte til andakten her:
Kontrast
Et ord som slo meg når jeg nå leste dette utdraget fra Bibelen er ordet kontrast. Det betyr noe sånt som «utpreget motsetning». En kontrast er beskrivelsen av to forhold som står langt fra hverandre. Svart og hvit, ild og vann eller opp og ned er eksempler på kontraster.
Man trenger ikke lese lenge i Bibelen før man opplever kontraster. Det trekkes opp tydelige forskjeller på ondt og godt, himmel og helvete eller Gud og mennesker. Slik er det også i vår tekst.
Ingen annen trosretning løfter barnet og det barnlige så høyt som kristen tro.
Den første delen er nokså kjent. Vi må faktisk bli som barn for i det hele tatt å kunne komme inn i himmelriket. Barnet er det største i himmelriket! Ingen annen trosretning løfter barnet og det barnlige så høyt som kristen tro.
Dette skal formidles med klarhet! Men legg merke til hvor nært kontrasten ligger. Hvis du rakk å tenke på suttekluter eller uskyldige godlyder fra et barn, gir ikke Bibelen oss mye rom til å bli værende der.
Advarsel
Først kommer det en brutal advarsel til alle som leder et barn bort fra troen på Jesus. Det ville vært bedre å bli druknet!
Så kommer det noen drøye varselskilt mot selv å bli lokket til fall. Her sparer ikke Jesus på kruttet, og advarselen ender i den evige ild.
Det er verdt å nevne at vi her møter ett av eksemplene på tydelige bibelsteder man må unngå hvis man vil forkynne at det ikke finnes noen fortapelse for mennesker som avviser Jesus som frelser i livet.
Nødvendige ord
Denne kontrasten kommer fra Jesus selv. Han hverken overdriver eller underdriver når han forteller disiplene om himlenes rike. Vi kan tenke at dette er sterke ord.
Det er for så vidt riktig, men de er tydeligvis nødvendige ord. Jesus er ikke upresis, slenger rundt seg eller tar litt unødvendig i når han formidler til sine disipler. Dette er til alle som tror på ham. Jesus er kjent med livets kontraster, og mange av dem er ikke motsetninger for ham.
Vi har en tendens til å ville ha én av disse budskapene og heller skyve den andre under teppet.
For noen blir de alvorlige advarslene gjemt bort. For andre kommer Guds omsorgsfulle, omsluttende og sterke farsarmer i bakgrunnen. Jesus gir oss begge, samtidig.
Han vet hvor forferdelig den evige ild er, for han har smakt døden. Men han ble reist opp fra den etter at han vant en evig seier. En seier som gis til enhver som blir som et lite barn i troen på ham.