Luk 4,16-22

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri

og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

Når dette skjedde var det ikke så mange som kjente godt til Jesus. Fortellingen står tidlig i evangeliet som Lukas skrev. Jesu dåp og fristelsen i ørkenen, de to hendelsene som markerer starten på hans offentlige virke, ligger nå rett før.

Jesus i hjembyen sin

Jesus er i hjembyen sin og som vanlig besøker han synagogen, gudshuset, på helligdagen. Litt kjent må han ha blitt, for selv om han ikke har en fast tjeneste der er det han som utfordres til å tale.

Det er et fantastisk budskap som leses. Tenk at det er kristendom! Frihet, helbredelse, nåde! Selv om de som var der nok hadde hørt det før gjorde det godt å bli minnet på igjen. Men så skjer noe som topper dette. «Akkurat nå skjedde dette vi leste», sier Jesus. Hæ?!

Løftene oppfylt i Jesus

Husk; vi kjenner hele historien, det gjorde ikke de. De kjente løftene om frihet, helbredelse og nåde. Men hører de at det som var lovet er skjedd.

Prøv å lukk øynene og se for deg det støvete lokalet, de spente øynene og den dirrende spenningen når Jesus har lest og setter seg ned for å proklamere; det er meg dere venter på. Dette er evangeliet, jeg er evangeliet, de gode nyhetene om frihet, helbredelse og nåde.

Det Jesus leser er fra profeten Jesaja kapittel 61. Det var skrevet ca. 700 år tidligere. Men det står mer der. Om du slår opp i Jesaja kan du nemlig lese fortsettelsen; «og en hevnens dag fra vår Gud».

Gud kan ikke helbrede, tilby frihet og gi nåde uten at det onde er tatt hånd om.

Det var virkelig et godt budskap Jesus kom med denne lørdagen rundt år 30. Og det er det samme budskapet han kommer med til deg i dag. Men det er en grunn til at det er sant.

Det hører nemlig med en hevnens dag også. Gud kan ikke helbrede, tilby frihet og gi nåde uten at synden, det vrange og onde er tatt hånd om.

«Hevnens dag» rammet Jesus

Denne dagen virker det som om Jesus holdt akkurat dette litt igjen. Han visste at hevnens dag ville komme og hvem det kom til å gå ut over. Gud lot nemlig sin rene, rettferdige og fullkomne hevn ramme.

Den rammet forkynneren denne lørdagen i Nasaret noen år senere på et kors. Der var det verken helbredelse, frihet eller nåde. Bare hevn og vrede, tatt av Jesus selv. Det visste Jesus kom til å skje. Hevnen skulle tas hånd om. Derfor kunne han tilby helbredelse, frihet og nåde da.

Og det er dette han lengter etter å gi til deg også. Frihet, helbredelse og nåde. For hevnens dag rammet ham selv.