Mark 7,31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Dagens tekst er enda en vakker fortelling om hvordan Jesus ser et enkeltmenneske og tar seg tid til ham.

Det er så mange slike historier om Jesus i Bibelen; han legger merke til dem andre ikke ser, og utsetter det han egentlig var på vei til å gjøre fordi han vil ta seg tid til å snakke med dem og hjelpe.

Jesus tar seg tid

I fortellingen fra Markus er Jesus på gjennomreise når noen fører en døv mann til ham slik at Jesus kan legge hendene på ham. Dette er ikke den eneste gangen Jesus møter mennesker og helbreder dem etter at noen andre har tatt dem med til ham.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste, og blitt utfordret til å gjøre mer av dette. Jeg kjenner mange som sliter, enten det er med sykdom eller andre problemer, og jeg lurer ofte på hvordan jeg kan hjelpe dem.

Hvorfor tar jeg dem ikke bare med til Jesus?

Hvorfor tar jeg dem ikke bare med til Jesus? Hvorfor ber jeg ikke sammen med dem og ber til Jesus om at han må gjøre det jeg vet han kan, enten det er å helbrede dem eller ta bort andre byrder de bærer?

Dette er så enkelt, og det krever ingenting av meg annet enn å legge merke til dem og be for dem slik at Jesus kan ta seg av dem.

 

Jesus tar han til side

Vi ser videre i historien at Jesus tar mannen til side for å helbrede ham. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor han gjør dette.

Kanskje fordi han ikke vil at noen skal se miraklet, kanskje var ikke menneskene rundt klare for å ta det innover seg. Kanskje ville Jesus være alene med mannen, kanskje ville Jesus vise ham tydelig at han var sett og lagt merke til av Jesus selv, det er ikke godt å si.

Jesus helbreder

Men vi legger uansett merke til at flere ganger gjentas det her at noe ble åpnet opp. Jesus ber “Lukk deg opp”, og det står at båndet som bandt tungen ble løst og ørene åpnet.

Det var nok ikke lett å være døv og å ha vondt for å tale på Jesu tid, og jeg kan se for meg at denne mannen hadde følt seg isolert, ensom og utenfor sosialt.

Når ørene og tungen hans ble helbredet ble det også en åpning for å kunne forholde seg til andre mennesker på en måte han før ikke hadde mulighet til.

Jesus kan og vil hjelpe

Selv om Jesus ba folkene rundt om å ikke fortelle videre hva som hadde skjedd spredde de ordet videre. De sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.».

Dette var disse menneskenes reaksjon etter å ha fått et møte med Jesus. De så hvem han var, en som hadde all makt til å utføre mirakler, og en som bare gjør godt og som kan hjelpe den som ingen andre kan hjelpe.