Bibelteksten finner vi i Matteusevangeliet 26,36–45.

Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»
Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»
Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.»
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.

Du kan også lytte til andakten her:

Jesus sine følelser

Det er få steder i Bibelen der vi får innblikk i Jesu følelser så intenst som her i Getsemane. Han blir “grepet av sorg og gru” og ber disiplene våke sammen med ham fordi hans “sjel er tynget til døden av sorg.” Han kaster seg mot bakken og trygler Gud sin Far om å få slippe lidelsen som ligger foran ham dersom det på noen måte er mulig.

Dette begeret handler ikke bare om menneskelig lidelse, men om Guds vrede.

Det er ingen tvil om at torturen og korsfestelsen Jesus skulle oppleve kunne vært nok i seg selv til at svetten rant som bloddråper (Luk 22,44).

Men når Jesus ber om det er mulig å la “begeret gå meg forbi” er det kanskje noe mer han snakker om. Andre steder i Bibelen (for eksempel Jes 51,17) handler dette begeret ikke bare om menneskelig lidelse, men om Guds vrede. Guds vrede mot all ondskap som ødelegger for hans verden og hans elskede barn.

Og Jesus, som er uten synd, må drikke dette begeret og alene, forlatt av Gud, ta hele straffen på seg selv på korset.

Mørkt og ondt

Og vi ser denne ondskapen utspille seg på så mange måter dette mørke døgnet som ligger foran Jesus.

Vi ser det i den fysiske torturen han må gjennom, de grådige soldatene som kaster lodd om kappen til mannen som korsfestes, folkemengden som vender seg mot ham og ønsker ham død, i justismord og feighet når Pilatus dømmer den uskyldige Jesus for å redde seg selv.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta imot redningen han kom med.

Og vi ser hvordan hans betrodde venn Judas forråder ham, Peter svikter ham, og her i Getsemane sovner hans nærmeste venner to ganger uten å vise omtanke enda han uttrykker så tydelig hvor vondt han har det.

Jo mer jeg leser om lidelsen til Jesus, jo mer ser jeg at jeg aldri fullt ut vil forstå hva det betydde for ham å gå gjennom alt dette. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta imot redningen han kom med, og velge å tilhøre ham for alltid.

Ondskap og mørke er overvunnet

Vi kan også oppleve sorg og smerte som tvinger oss på kne der vi ber Gud om å hjelpe oss og la oss slippe å gå gjennom lidelsene.

Og med Jesus kan vi også oppleve gleden og friheten fra Påskedagen, når mørke og ondskap blir overvunnet en gang for alle.

La oss be om at vi i alle ting, både godt og vondt, kan be den bønnen Jesus ba i Getsemane: “ikke som jeg vil, bare som du vil.”