Har du hørt om ordet «gudsfrykt»? Det står nevnt flere steder i Bibelen, og er omtalt som noe positivt, noe vi som kristne skal strekke oss etter. Det står for eksempel i 1. Timoteusbrev 6,11:

«… og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet»

Det kan jo egentlig høres litt rart ut. Skal vi være opptatt av å være redde for Gud? De andre ordene i bibelverset virker jo fornuftige og gode. Men gudsfrykt? Det kan da ikke være bra å gå rundt og være redd for Gud hele tiden?

Jesus ble forvandlet for øynene deres

Gudsfrykt er et begrep som kan er vanskelig å forstå. Kanskje er det ingen som forstår det fullt ut. Men selv om det er vanskelig, er det noe svært viktig over det. Vi skal se på en historie fra Matteus 17,1-9:

«Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Gud sier: «Frykt ikke!»

Det som skjer på dette fjellet, er rett og slett at Peter, Jakob og Johannes får se et glimt av hvem Gud virkelig er. De får et glimt av hvor hellig, feilfri, mektig og stor han er.

Og det at Gud vet alt, og er mektig til å gjøre alt, ja, det er jo faktisk litt skremmende. Spesielt når man er et syndig menneske. Dette ble så tydelig for de tre disiplene at de ble livredde og kastet seg ned på bakken. De hadde forstått mer av hvem Gud er, og hvem de var.

Og vi mennesker har faktisk all grunn til å frykte Gud. For det er han som skal dømme oss en gang, til himmel eller fortapelse. Men det fantastiske er dette, at når Gud ser at vi frykter ham av de rette grunnene, fordi han er hellig, og vi ser at vi trenger Jesus, da sier han dette: «Frykt ikke!». Eller som Jesus sa på fjellet: «Reis dere, og vær ikke redde!».

Vi klarer oss ikke uten Jesus

Å frykte Gud er å innse at han er større enn oss, at han er mektig og hellig, og at vi ikke kan møte han uten å ha gitt livet vårt til Jesus. Men når vi innser dette, da trenger vi aldri mer frykte for Guds dom. For da er all vår synd og skam lagt på Jesus, og vi kan komme framfor Gud helt feilfrie og ulastelige.

Vi skal med andre ord ikke jage etter gudsfrykt fordi vi skal bli fylt med uro eller bekymring. Nei, vi skal jage etter gudsfrykt for å stadig minne oss på at vi ikke klarer oss uten Jesus. Han er veien, sannheten og livet, og ingen kommer til Faderen uten gjennom ham.