Matt 3,13-17

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 

Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet.

Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Johannes hadde begynt å bli temmelig populær. Fra å ha levd et stille liv i ørkenen med noen få disipler, begynte nå flere folk å komme til.

Dagene ble lange der Johannes stod ved Jordan-elven. Og køen ble lengre. Køen av mennesker som ydmykt bekjente seg som syndere der ved elvebredden. Det var en kø av syndere.

Jesus passet ikke inn

Til denne køen kom Jesus. Først kunne en ikke skille han fra de andre i køen.

Men han passet likevel ikke inn.

For han var ingen synder. Han trengte ikke bekjenne noen synder. Men han stod der likevel – i køen av syndere.

Da Jesus gikk opp av elva etter å ha blitt døpt kom Guds Ånd kom dalende ned over Jesus. Gud Faders stemme lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Guds egen Sønn var blitt et menneske og stod i samme kø som oss. Han ble født slik som oss, han levde et menneskeliv slik som oss, og han døde slik som oss.

Johannes forstod det

Denne hendelsen over ved elven og disse ordene fra himmelen viser hvor stor Jesus er. Litt før teksten vår står det også om dette. Johannes forstod hvem Jesus var og så seg ikke engang verdig til å gå ned på kne for å løse de skitne sandalreimene til Jesus.

Johannes forstod det. Jeg er usikker på om jeg selv forstår det, men av og til slår det meg hvem denne mannen er.

Guds Sønn tok del i vår kø, vi får del i hans Ånd. Jesus levde og døde som menneske, vi får del i hans død og liv.

Han er Guds Sønn. Tenk på det. I 10 sekunder for eksempel.

I tillegg til å fortelle noe om Jesus, har denne teksten også noe å gjøre med hvem vi som kristne er. Nettopp på grunn av at Jesus tok del i køen av syndere, kan vi få del i det som er Jesus sitt.

Han tok del i vårt, vi får del i hans.

I vår dåp fikk vi del i den samme Ånd som kom nedover Jesus (Apg 2,38). Og slik Jesus ble kalt sønn, kan vi si: «Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!» (1 Joh 3,1)

Vi ble begravet med ham

Og slik Jesu dåp var startskuddet for hans offentlige gjerning frem mot hans død og oppstandelse, så får vi del i Jesu død og liv i vår dåp. Paulus sier det slik i Romerbrevet kapittel 6:

«Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. […] Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.»

Guds Sønn tok del i vår kø, vi får del i hans Ånd. Jesus levde og døde som menneske, vi får del i hans død og liv.

Alt dette har vi i vår dåp. Så enkelt, men så uforståelig stort. Tenk noen sekunder på det.