UP Tilbake
I begynnelsen var Ordet

I begynnelsen var Ordet

Har du tenkt på at verbet «var» har en litt annen betydning på gresk enn på norsk?

Johannesevangeliet begynner med en fortelling om Ordet, som er Jesus. Jesus var i begynnelsen, han var hos Gud og han var Gud.
Joh 1:1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud

Har du tenkt over at når du og jeg bruker et verb, så gjør vi det først og fremst for å uttrykke hvilken tid den handlingen vi gjør foregår i? La meg gi deg et eksempel. Når vi bruker verbet «å være» så kan vi på norsk si: «jeg var» (hvis jeg skal si noe om fortiden) «jeg er» (hvis jeg skal si noe om nåtiden) eller så kan jeg si «Jeg skal være» (hvis jeg skal si noe om fremtiden). Mens vi med vår bruk av verb først og fremst prøver å uttrykke et tidspunkt for våre handlinger (fortid, nåtid eller fremtid) så var det ikke slik for grekerne på Jesu tid. For dem var det mye viktigere hva slags aspekt verbet hadde.

Dette aspektet viser at verbet beskriver noe som er vedvarende

Hva i alle dager er et aspekt? Et annet ord som kan brukes på aspekt er synsvinkel. Aspektet viser oss noe om hvordan handlingen foregår. Det første aspektet som er vanlig på gresk sier oss noe om en handling som holder på å skje og dette blir kalt for durativt. Det er da som om en holder på å løpe en maraton. En er midt i løpet og kan hverken se begynnelsen eller slutten, men er bare midt oppe i det hele. Dette aspektet viser at verbet beskriver noe som er vedvarende.

Et annet vanlig aspekt som greske verb kan ha blir kalt punktuelt. Dette vil si at en står på utsiden av det som skjer og ser på handlingen som et punkt. Det kan for eksempel være at du sier at du nå ser tilbake på morgenen din og sier for deg selv: «Jeg stod opp i dag tidlig». Dette er et punkt i din fortid.

Jesus ble ikke til i begynnelsen, men han var allerede da vedvarende

Nok om dette. Hva har dette å si for Johannes 1:1? Der blir det greske verbet «en» (norsk: var) brukt tre ganger. Dette verbet viser på gresk til noe som strekker seg ut over tid og er durativt, noe som kanskje ikke kommer så tydelig frem i den norske oversettelsen. Poenget med dette verset blir da at det viser oss at det ikke var sånn at Jesus ble skapt i begynnelsen eller at det var et bestemt tidspunkt da han ble Gud. Poenget her er det totalt motsatte. Jesus ble ikke til i begynnelsen, men han var allerede da vedvarende – han har alltid vært til.

Faktisk så er det sånn at den Jesus som vi får tro på som vår frelser var til før alt i denne verden ble til – før hvert et tre, før Mount Everest, før Adam og Eva. Og det er ikke bare det at han alltid har vært til. Dette verset viser oss også at Jesus allltid har vært Gud. Han var Gud før han kom til jorda, han var Gud da han var på jorda, han er Gud nå, og han vil fortsatt være Gud når han en dag skal komme tilbake til jorden for å dømme hvert enkelt menneske.

Ill.foto: acbo på flickr.com

 

Lost In Trantslation

Lost in translation er en ny onsdagsserie her på iTro. Dette er del to av seks, skrevet av teologistudent Ingvald André Kårbø.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet på hebraisk, og Det nye testamentet på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et «fattig språk» sammenlignet med hebraisk og gresk.
Derfor dukker denne serien opp på iTro nå, med Det nye testamentets greske tekster som utgangspunkt.

Bli med på jakt etter skjulte skatter i det greske språket!

Siste fra hver kategori