«..hold meg oppe ved din ånd som leder meg..»
Salmene 51, 14b:

Tomas Sjӧdin skriver det så sant: «Vi vet aldri hvordan Gud velger å kompensere våre tap. Men en ting vet vi: det er den samme Gud som møter oss i den kjempende natten som i den helbredende. Og selv om vi ikke alltid forstår Hans handling – når han i våre øyne opptrer hemmelighetsfullt – vet vi at han aldri svikter. Hans eneste sønns død er målestokken på hans trofasthet. Hans natt har avgjort alle våre netter.»

I stedet for at Gud skal kaste oss vekk fra Hans fang, så vil han holde oss oppe med sin ånd. Og Han vil lede oss.

 

Ser Gud i ettertid

På tunge kvelder og netter kan morgendagen virke som et stort fjell. Tankene er fulle av bekymringer. Og så kommer man seg gjennom natten, med litt søvn, kanskje for lite, men det har blitt dag.

Det er ofte først etter de vanskelige periodene er over at man ser at Gud var med.

Da er de store tingene blitt litt mindre, man har fått perspektiv på ting, man øyner håp, trøst, og har fått nytt mot. Fjellet var ikke så stort som det så ut som i mørket.

Sånn er det kanskje etter de mørke periodene i livet også. Når man står midt i det virker det umulig. Men når man har kommet gjennom det, har man lært og erfart noe som har gjort en til et sterkere menneske, med nye perspektiver på tilværelsen, verden og livet. Og kanskje mest av alt fått erfart at Gud var med.

Det er ofte først etter de vanskelige periodene er over at man ser at Gud var med.

 

Nyttige stormer

Livet vil føre oss ut i kamper, netter, mørke, vanskeligheter. Veien vil føles smalere enn noen gang. Men i det kan vi vite om og erfare en trygghet i møte med en usikker fremtid.

Når tåka letter får vi utsikt. Og tåka forsvinner med vind. Mye vind kan være utrolig ubehagelig, og stormene i livene våre kan være utrolig ubehagelige.

Men kanskje vi får en annen utsikt til livet på grunn av stormen. Kanskje vi trengte at denne stormen rusket litt i oss, vekket oss opp, og fikk oss til å kjenne på hvordan ståa er?

 

Fokuser på Gud

Kanskje lever vi et liv som ikke er i tråd med Guds ord, kanskje bærer vi på en bagasje som er altfor tung og som vi kan slippe å bære.

Men hvis vi lar vinden ta dette vekk, denne tåka som gjør at vi famler i blinde og ikke finner veien,  så vil vi kanskje se livet, situasjonen og de rundt oss på en annen måte. Det blir bedre utsikt.

Noen ganger fokuserer vi på de store fjellene i stedet for å ta steg for steg og komme oss over det. Vi må la Gud lede oss, ikke omstendighetene. Vi må holde oss nær til ham. Hele tiden. Alltid.

 

Takk Gud for at du vil holde oss oppe ved din ånd som leder oss!