Gutten med matpakka

Vi hadde avtalt å møtes der han og kompisene pleide å treffes på ettermiddagen. Da han fikk øye på meg vinket han meg bort.

– Du må bare se dette før vi starter, sa han med iver i stemmen.

Han tok fart og sparket en ball opp mot et tre i nærheten. En av kameraten sto under treet og tok elegant imot mangoen som kom dalende ned.  Begge bukket og smilte lurt. Vi trakk oss inn i skyggen under treet, før jeg ba ham fortelle om det han opplevde på andre siden av Galileasjøen noen få år tilbake.

Ville ikke gå glipp av noe

–  Jeg fikk egentlig ikke lov til å bli med. Mamma hadde ikke tid til å reise og storebrødrene mine hadde allerede dratt. Men jeg maste og maste, så til slutt lagde hun en matpakke og sendte meg av sted med nabofamilien.

– Da vi kom over på andre siden av sjøen var det stappfullt. Jeg har hørt rykter om at vi var oppimot 5000 menn i tillegg til kvinnene og vi barna. Jesus hadde helbredet mange syke og gjort andre underlige ting. Nysgjerrige som vi var kunne vi ikke risikere å gå glipp av noe.

Sulten folkemengde

Han fortalte videre at det begynte å bli utpå dagen og de fleste var ganske sultne. Sammen med nabogutten satte han seg til rette i gresset, mens Peter og noen av disiplene gikk litt stresset rundt i folkemengden og snakket med de som hadde møtt opp.

– Jeg kunne se hvordan den ene etter den andre bare ristet på hodet. Da de var kommet helt bort til oss spurte Peter, litt nølende, om vi hadde noe mat med oss. Nabogutten ristet på hodet, og jeg hadde egentlig lyst til å gjøre det samme. De to små fiskene og de fem små brødene mamma hadde sendt med var ikke akkurat noe å vise fram til Peter. Men jeg kunne ikke lyve heller så jeg pakket det ut og viste ham.

– Peter ba meg  bli med frem til Jesus og gi den til han.  Jesus takket og smilte. Jeg var ganske sulten selv og hadde på en måte lyst å beholde nista, men hvis Jesus ville ha den var jo det litt kult. Hvor mange kan si at de har delt nista si med han!

To små fisker og fem små brød

– Hva gjorde Jesus med nista di? 

Nå ble han så ivrig at jeg nesten ikke kunne slippe til lenger.

– Jeg klarte ikke høre hva han sa, men det så ut som han ba. Deretter begynte disiplene å dele ut mat til folk. Jeg  forsto ingenting av hva som foregikk, det var jo bare to fisker og fem brød. Det ville ikke være nok til en liten brøkdel av de som var der. Likevel delte de ut til den ene etter den andre. Vi kunne spise til vi fikk vondt i magen og enda var det mer igjen!

– Du vil ikke tro hvor mye som var igjen da alle hadde spist seg mette, hele 12 kurver!

Ikke lite for Gud

Jeg kunne se at han nesten ikke trodde det selv mens han fortalte, og var spent på hva han hadde tenkt i etterkant. Han forklarte videre:

– Jeg har tenkt mye på hvordan mine små fisker og brød kunne mette så mange og spre så mye glede! Jeg følte meg i utgangpunktet veldig liten blant alle de voksne, at jeg ikke hadde så mye å komme med.  Men så er det gjerne det jeg har lært av dette også. Det er ikke hva jeg har å komme med som er det viktigste, men at jeg er villig.

– Hvis den lille matpakken ikke var for liten til at Jesus kunne mette over 5000, så er ingenting for lite. Jeg måtte bare være frimodig nok til å bidra med det jeg hadde.

De store tankene som spant inni hodet til den unge gutten gjorde inntrykk på meg. Jeg takket ham for intervjuet og pakket sammen sakene mine. Før han slang seg med på fotballkampen til kameratene snudde han seg til meg og sa:

– Det er bare én som kan gjøre noe så lite til noe så stort.