Bibelteksten finner vi i Matteusevangeliet 17,1-9:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
  På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

I dagens tekst leser vi at Jesus snakker med Moses og Elia på en fjelltopp. Hva var så spesielt med dette møtet? Vel, det er mange ting man kan si om det. Men jeg vil løfte fram opphøyelsen av Jesus. Ikke som en stor profet, som Moses og Elia, men som noe ennå større: Guds sønn.

De vanskelige omstillingene

Men først, jeg kan tenke meg at det var vanskelig for datidens jøder å omstille tankene sine fra «den kommende Messias» til «den ankomne Messias» etter århundrer med venting.

Forventningen om hvordan Messias skulle være var nok en like utfordrende omstilling. Ikke en frelser fra «romerne», men en frelser for sjelen vår. Ikke en herskende konge, men en tjenende konge. Forventningene kolliderte med den sanne Messias.

Fariseerne likte ikke det de så

Vi kan se hos fariseerne at de ønsket at Messias skulle passe rett inn i det de allerede drev på med.

Så de likte ikke at Jesus spiste og drakk med de utstøtte, at han helbredet syke og forkynte om et «opp-ned-rike». Så de satt Jesus ofte på prøve. Det gjorde de ved å prøve å få han til å motsi Moses.

Loven ble, om jeg tør å si det, en avgud.

Moses sto høyt på rangstigen hos jødene. Det er ikke så rart siden han mottok de 10 bud og ledet israelsfolket ut fra Egypt. Moses var stor og viktig! Men lovene som han videreformidlet fra Gud til israelsfolket, ble etter hvert satt høyere enn mennesker selv.

For eksempel var fariseerne så redd for å bryte loven, at de satt nye lover utenpå loven for å unngå å bryte den. Loven ble, om jeg tør å si det, en avgud. De hadde rotet seg bort i det ytre liv og glemt det indre.

Moses «versus» Jesus

Men for å vise disse at Jesus virkelig var Messias, tror jeg forfatteren av Matteusevangeliet la inn mange likhetstrekk mellom Moses og Jesus inn i teksten sin. Har du lagt merke til det? Jeg vil tippe nei hos de fleste. For likhetstrekkene er såpass små, at en vanlig leser ikke ville lagt merke til dem (for spesielt interesserte: se oversikt nedenfor).

Jesus blir altså sammenlignet med Moses. Livene deres har flere likhetstrekk og de blir på en måte satt på likt nivå.

Når vi leser dagens tekst (Matt 17,1-9) står nettopp Jesus og Moses sammen på en fjelltopp. På samme «nivå». Men så, plutselig, lyder det en røst fra himmelen som sier «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»

Plutselig er Moses og Elia borte. Nå er det kun Jesus igjen på fjelltoppen. Jesus blir opphøyet og hans herlighet skinner.

Jesus kommer inn i historien og viser oss den røde tråden

Hva kan denne mektige og litt merkelige hendelsen fortelle oss? Enkelt sagt (eller kanskje litt innviklet sagt?) forteller den oss at Jesus kommer inn i historien og viser oss den røde tråden; at Han har vært fra begynnelsen hos Far. Alt henger sammen.

Jeg tror fariseerne var redd for at gudstroen og Skriftene de bygde livet sitt på ville rives ned. Men Jesus bekrefter historien og går god for loven. Han kom ikke for å oppheve den, slik som de fryktet. Men han kom for å oppfylle den.

«Hør ham!»

—

Noen likhetstrekk mellom Moses og Jesus:

• Forfulgt som barn og flyktet til Egypt: Matt 2,13-16a og 2. Mos 1,22 + 2,10
• Kalt ut av Egypt: Matt 2,15,19-21 og 2, Mos 3,10
• Fastet i 40 dager: Matt 4,1-2 og 2. Mos 24,18 + 34,28a
• Underviste på fjell for store folkemengder: Matt 5,1 og 2. Mos 35,1
• Begge sa: «som sauer uten gjeter»: Matt 9,36 og 4. Mos 27,15-17
• Sendelsesord: «jeg er med dere»: Matt 28,20b og 5. Mos 31,7-8