Fellesskap

Fellesskap

Etter en lang sommer med sprell og fanteri, var bibelgruppa jeg er med i endelig samlet igjen.

Marianne hadde sørget for alt vi trengte av kaffe, kjeks og nylaget sjokoladekake. Sofaene var gode og myke, og vi hadde fått et par nye fjes rundt salongbordet.

Jeg tenkte at dette var en litt kjedelig start for de nye i gruppa

Fordi vi ikke  hadde lagt noen plan for hvilke bibeltekster vi skulle gå gjennom denne høsten, valgte vi å slå opp søndagens tekst. Etter første gjennomlesning kjente jeg at sommerferien enda ikke hadde sluppet taket helt. Pauli teologiske utredninger virket nærmest uoverkommelige. Jeg tenkte at dette var en litt kjedelig start for de nye i gruppa. Men jeg tok feil. Det viste seg at nettopp det at tekstene var tunge og vanskelige gjorde samtalen enda mer interessant.

I dag er det en fare for at troen blir alt for individuell

Poenget mitt med  å dele denne historien er at jeg vil slå et slag for bibelgrupper og smågrupper. Det er en samværsform jeg mener er for viktig til at vi kan la den stadig eldre gruppen mennesker fra bedehusenes glansdager ta den med seg i graven.

Jesu tolv disipler var stort sett alltid en gjeng som kunne støtte hverandre og bidra med sine personlige kvaliteter inn i fellesskapet. Jeg tror vi kan lære av dem. I dag er det en fare for at troen blir alt for individuell. Det har nesten blitt litt rart å snakke om troen sin med dem man er sammen med til vanlig. Det tror jeg vi må gjøre noe med. Dette er med andre ord dagens oppfordring fra meg; Slå deg sammen med noen og start en bibelgruppe. Om ikke annet bare for kaffen, kjeksen og kosens skyld.

Andakten er skrevet av Martin Andreas Lehre.

BØNN:

Kjære Far.
Takk for at det finnes flere som tror på det samme som jeg.
Hjelp meg å være åpen om det jeg tror på.
Vær med alle dem som ikke får lov til å snakke om det de tror på.
Amen

Matteus 18,20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»